NATOs forsvarsministere får en foreløpig rapport om studien om felles rakettforsvar på bordet når de møtes i Litauen i dag og i morgen. Det er ventet at den norske regjeringen vil bli forsøkt presset til å droppe sin skeptiske holdning til rakettforsvaret.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) har gjentatte ganger begrunnet den norske motstanden med frykt for et nytt internasjonalt våpenkappløp.

Sammenkoblingen Sentrale NATO-kilder bekrefter overfor Bergens Tidende at studien om de tekniske utfordringene knyttet til en sammenkobling mellom NATOs og USAs rakettforsvarssystemer nå er avsluttet. Statslederne vil trolig ta en endelig beslutning i april.

Denne studien viser at det er teknisk mulig, og gjennomførbart basert på en kost-nytte-vurdering, å koble de to systemene. NATOs eget rakettforsvarssystem kalles ALTBMD.

I første omgang skal det beskytte utplasserte styrker mot angrep fra kort— og mellomdistanseraketter. NATOs mål er at det skal være i drift i 2010, noe som vurderes som realistisk. I neste omgang skal det kunne beskytte kritisk infrastruktur, byer og regioner mot rakettangrep med så vel konvensjonelle som biologiske- og atomstridshoder.

Avgjørelse i april Mange av de våpenkapasiteter NATOs rakettforsvar vil bestå av, kan inngå i et fullt utbygd rakettforsvar som kobles med USAs globale system, som blant annet består av radarer i Storbritannia, Tsjekkia og på Grønland, og avskjæringsraketter i Polen.

Det er et NATO-organ, kalt NC3A, som har gjennomført sammenkoblingsstudien. Dette organet gjennomfører analyser uavhengig av medlemsstater og forsvarsindustrien, på oppdrag fra NATOs medlemsland. Studien er utført som en del av forberedelsene til NATOs toppmøte i Romania i begynnelsen av april. Statsminister Jens Stoltenberg skal representere Norge.

Studien, kombinert med at Polen og USA er enige om en prinsippavtale for bygging av rakettsiloer med 10 avskjæringsraketter i Polen, gjør at presset øker på dem som er skeptiske mot rakettforsvaret.

Ifølge kilder i NATO er Norge nå «ganske alene» om sin skepsis.

Stort NATO-flertall NATO-kilder sier at «et stort flertall av medlemslandene er i favør av å knytte USAs og NATOs rakettforsvar sammen».

Regjeringen har, gjennom Soria Moria-erklæringen, forpliktet seg til å arbeide for at planene om et rakettforsvar ikke blir realisert. Særlig i SV er motstanden massiv. For et par uker siden uttalte partiets nestleder Bård Vegar Solhjell at «et amerikansk rakettforsvar med kobling til NATO er minst like alvorlig som et rakettforsvar i ren NATO-regi.

– Det vil være svært negativt for verdens sikkerhet og fred. Vi må for all del unngå en ny opprustningsspiral, sa Solljell.

Press mot Norge Forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen representerer Norge på ministermøtet i Vilnius. Ifølge NATO-kilder er det ventet at den norske delegasjonen «vil bli utsatt for betydelig press fra mange hold» for å forlate sin skepsislinje. Land som USA og Storbritannia vil presse på, men også alle de landene som helt eller delvis faller utenfor beskyttelsesområder til rakettforsvarsanlegget i Polen. Det gjelder Bulgaria, Romania, Tyrkia, Hellas og Italia. I tillegg er EU bekymret for at land som Kypros og Malta også mangler beskyttelse.

Tidligere NUPI-direktør Sverre Lodgaard mener Norge bør synliggjøre motstand mot rakettskjoldet i Europa. Han mener likevel vi bør unngå fotnote-markering. De har en dårlig klang i NATO, mener Lodgaard

Unngå fotnote – Betyr det noe for NATO om Norge protesterer mot programmet?

– USA og andre medlemsland er følsomme for avvik, og spørsmålet er om det er særlig taktisk klokt av Norge å protestere mot noe som uansett blir gjennomført. I forhold til Russland er vi tjent med lavspenning i nordområdene. Kanskje bør regjeringen heller gjennomgå den russiske klagelisten mot Norge for å forsikre dem om at anleggene utenfor Longyearbyen og Globus II-radaren i Vardø brukes til det vi sier, og ikke noe annet, sier Lodgaard.

Basert på den tekniske studien, virker det fra NATO-hold som om «den siste tvilen om gjennomførbarheten av en sammenkobling mellom de to rakettforsvarene er fjernet». Det som gjenstår er med andre ord en politisk avtale som sikrer at alle NATO-land vil bli beskyttet av et territorielt rakettforsvar.