Aksjonen er ment å presse fram lovlig opphold for millioner av mennesker.

Boikotten skulle vise at det amerikanske samfunnet på mange områder vil stoppe opp uten innvandrernes innsats. Flere fabrikker måtte holde stengt, og mange småbutikker var også lukket, siden enten eierne eller de ansatte er av latinamerikansk herkomst.

I Chicago deltok om lag 300.000 mennesker i protestmarsjen, ifølge politiet, mens politiet i Los Angeles ventet folkemasser på opptil én million.

Også i New York, Houston, Denver, samt i en rekke andre byer, var gatene fylt av innvandrere som vil bli hørt og sett. Ja, selv i Mexico marsjerte tusenvis i solidaritet med landsmenn som har bosatt seg i USA, mange av dem uten lovlig opphold.

Vil bli synlige — Vi må la vårt nærvær bli merkbart ved vårt fravær, sier arrangørene av demonstrasjonen «A Day Without Immigrants» (en dag uten innvandrere).

— Hvis jeg skulle miste jobben, så er det verdt det. Det er verdt å miste mange jobber for å få mine papirer, sier Jose Cruz fra El Salvador til nyhetsbyrået AP.

Demonstrasjonen blir arrangert samtidig som Kongressen i Washington strever med å gjennomføre en reform av immigrasjonsloven. Ett av målene med aksjonen er å presse myndighetene til å gi lovlig opphold til millioner av innvandrere uten lovlig opphold i USA.

Omstridt reform Representantenes hus vedtok i desember en lov som innebærer større kontroll av grensen til Mexico, kriminalisering av ulovlige innvandrere og at bedrifter som ansetter dem blir straffet. Loven ble vedtatt hovedsakelig med republikanske stemmer. Loven foreslår også bygging av et 3.200 kilometer langt gjerde langs den mexicanske grensen.

President George W. Bush har foreslått en reform av immigrasjonslovene som blant annet åpner for at over 7 millioner ulovlige innvandrere får oppholdstillatelse. Men planen har strandet i Senatet. Kritikerne hevder loven vil føre til økt ulovlig innvandring.

I New York dannet demonstranter en menneskelig lenke nøyaktig 16 minutter over 12, for å protestere mot loven som ble vedtatt av Representantenes hus 12. desember i fjor.

Internasjonale protester

Flere kommentatorer sammenligner den gryende immigrasjonsbevegelsen med borgerrettsprotestene på 1960-70-tallet. Men ledere i det latinamerikanske miljøet har på forhånd vært usikre på hvor omfattende protestmarsjene mandag vil bli. De regnet med at enkelte ville arbeide, men ikke handle noe. Mens andre ville protestere under lunsjen, på skolen eller etter arbeidet.

Også i Mexico og andre latinamerikanske land ble det arrangert protestmarsjer mandag og folk ble oppfordret til å boikotte amerikanske produkter.

1. mai er normal arbeidsdag i USA, der arbeiderbevegelsens dag i stedet feires i september.

President George W. Bush har kritisert boikotten, mens enkelte aktører i næringslivet gir den full støtte. Næringsmiddelgigantene Tyson Food Inc. og Cargill Foods stengte minst åtte fabrikker, mens Goya Foods stanset all distribusjon mandag. De tre selskapene sier de forstår følelsene bak aksjonen.

REUTERS/John Gress