De folkevalgte skal etter planen møtes tirsdag formiddag for å undertegne avtalen om politisk og økonomisk samarbeid, som er på hele 1.200 sider.

Mange håper ratifiseringen kan være begynnelsen på et nytt kapittel og at landet kan legge den blodigste perioden siden Sovjetunionens fall, bak seg.

Myndighetene i Kiev har samtidig gitt etter for press fra Russland og utsetter innføringen av en frihandelsavtale med EU, som er en del av samarbeidsavtalen, til 2016.

Utløsende faktor

Samarbeidsavtalen med EU var den utløsende faktoren i konflikten som har herjet landet i mange måneder. Daværende president Viktor Janukovitsj trakk seg i november i fjor fra å undertegne den og valgte i stedet å inngå en frihandelsavtale med Russland. Det førte til enorme demonstrasjoner og opptøyer i Kiev.

I februar ble Janukovitsj avsatt av nasjonalforsamlingen, og han flyktet til Russland. I mars annekterte Russland Krim-halvøya, og i april begynte kampene mellom prorussiske separatister og ukrainske styrker i de to østlige regionene Donetsk og Luhansk.

3.200 drepte

I forbindelse med at separatistene og myndighetene i Kiev ble enige om en fredsplan som blant annet inkluderer en våpenhvile, har ukrainske myndigheter også gått med på å gi de to østlige regionene mer selvstyre.

Våpenhvilen har imidlertid blitt brutt flere ganger. Og tirsdag la FN fram nye tall som viser at nærmere 3.200 mennesker har blitt drept i Øst-Ukraina siden kampene mellom separatistene og ukrainske styrker begynte i april. (©NTB)