I en høystemt tale i Moskva erklærte Putin tirsdag at Krim-halvøyen igjen er en del av Russland. Nasjonalforsamlingen varslet samme dag at den grunnlovsmessige prosessen med å gjøre Krim russisk, vil være ferdigstilt fredag.

Få timer senere ble en ukrainsk soldat drept av væpnede menn som stormet en ukrainsk militærbase i byen Simforopol, Krims administrative sentrum. Det fikk raseriet til å koke i Kiev der statsminister Arsenij Jatsenjuk erklærte at konflikten var gått fra til en militær fase.

Tillatelse til våpenbruk

— I dag begynte russiske soldater å skyte på ukrainske soldater. Dette er en krigsforbrytelse, sa Jatsenjuk.

Deretter ga forsvarsdepartementet ordre om at alle soldater på Krim ikke lenger vil bli bedt om å vise tilbakeholdenhet når de blir angrepet.

— I forbindelse med at en ukrainsk soldat er død, så har ukrainske soldater på Krim fått tillatelse til å bruke våpen for å forsvare og beskytte livene til ukrainske soldater, meldte departementet.

Senere meldte den prorussiske politistyrken på Krim at et medlem av «selvforsvarsstyrken» på halvøyen også var drept i den samme hendelsen, og hevdet at begge de døde var drept av ukjente angripere som åpnet ild fra et sted i nærheten.

Avlyst EU-besøk

Putins signering av traktaten som gjør Krim til en russisk region, blir møtt med fordømmelse i vestlige land. Men samtidig kom meldingen om at EU-president Herman Van Rompuy var ventet i Moskva onsdag for å ha samtaler med Putin.

Ikke lenge etter ble imidlertid møtet avlyst, angivelig fordi russerne offentliggjorde opplysninger om besøket, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Vestlige land har allerede innført sanksjoner mot russiske tjenestemenn, noe som i Moskva blir møtt med både sarkasme og sinne.

Utenriksminister Sergej Lavrov kalte sanksjonene for «helt uakseptable» da han tirsdag snakket med utenriksminister John Kerry på telefonen, ifølge det russiske utenriksdepartementet. Han sa også at sanksjonene kom til å få «konsekvenser».

Hyllet Putin

Meldingen om skytingen i Simferopol kom samtidig som Putin lot seg hylle av en folkemengde som hadde samlet seg på Den røde plass i Moskva for å feire erklæringen om å gjøre Krim til en del av Russland.

— Krim og Sevastopol kommer hjem, sa presidenten til de oppmøtte.

Tidligere på dagen hadde han talt til den russiske nasjonalforsamlingen og fastslått at Krim «alltid har vært og alltid vil forbli en del av Russland».

Deretter undertegnet han en avtale med to ledere for myndighetene på Krim om å gjøre halvøyen russisk. Avtalen skal innen fredag ratifiseres av nasjonalforsamlingen, men dette er kun en formalitet.

Putin lover at Russland ikke har noen planer om å gripe inn i andre deler av det østlige Ukraina.

Mer straff?

Det er imidlertid ikke nok til å roe gemyttene i EU og USA. Russlands framferd har ikke minst skapt frykt for hva landet vil foreta seg videre.

Flere vestlige ledere varsler at det kan komme flere straffetiltak mot Russland, men ifølge eksperter vil det bli vanskelig å oppnå enighet om hva slags sanksjoner det bør være. Få ønsker å innføre tiltak som kan ramme eget lands økonomi.

Til nå har EU vedtatt sanksjoner mot 21 russiske og ukrainske statsborgere for medvirkning til Russlands invasjon av Krim-halvøyen i Ukraina. I USA er elleve personer omfattet av reiserestriksjonene og de har fått sine utenlandske bankkonti sperret.

Norge slutter seg til reaksjonene.

— Norge fordømmer Russlands folkerettsstridige annektering av den ukrainske autonome republikken Krim. Russlands bruk av militærmakt for å endre landegrenser er uakseptabel, sier utenriksminister Børge Brende (H).