For knappe 20 år siden ble jordiske gammaglimt tilfeldigvis oppdaget i atmosfæren, og siden da har forskerne klødd seg i hodet. Ingen vet hva som egentlig skjer når strålene skapes.

Nå har romfysikkgruppen ved Universitetet i Bergen (UiB) skrevet kontrakt med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA for finne svaret på gåten. Det skriverUiBs nettavis På Høyden.

— Vi skal lage et røntgen instrument som skal sendes opp på en romstasjon i 2013 for å måle jordiske gammaglimt. Det er første gang det lages et instrument kun for dette formålet, sier professor Nikolai Østgaard ved Institutt for fysikk og teknologi på UiB.

Oppstår over torden

Kontrakten er verdt 23 millioner kroner. Totalt skal det brukes 36 millioner på å bygge instrumentet, som kalles ASIM (Atmosphere Space Interaction Monitor).

— Det er en instrumentpakke med flere elementer, og er et stort røntgeninstrument. Det vi skal bygge er selve detektoren som måler røntgen, pluss elektronikken bak og optiske kameraer, forklarer professoren.

Siden oppdagelsen i 1991 har gammaglimt kun tilfeldigvis blitt registrert fra satellitter ute i andre oppdrag. Fenomenet kalles gjerne Terrestrial Gamma Flashes, og er stråling med svært kort bølgelengde og mye energi, som ikke er mulig å se med det blotte øyet.

— De jordiske gammaglimtene oppstår over tordensystemer, og er sannsynligvis knyttet til lyn. Vi vet ikke så mye mer, det er det vi skal finne ut av, sier Østgaard.

Glimtene varer i under ett millisekund. ASIM vil kunne registrere rundt 1000 glimt i året.

— Glimtene er veldig raske, så vi må ha rask elektronikk for å kunne måle den høye energien.

Skal sendes til romstasjon

Institutt for fysikk og teknologi har vært med på prosjektet siden det startet for seks år siden.

De har utviklet designet og bygget prototypen, og det er først nå de faktisk bygger ASIM-instrumentet, som er 30 x 30 centimeter stort.

— Det er stort for noe som skal sendes ut i rommet, med kasse og alt så veier den nesten hundre kilo, sier Østgaard.

Romforskningsgruppen har 25 måneder til å ferdigstille instrumentet, som skal leveres videre i oktober 2012. Derfra skal det gjennom tester, før det sendes med rakett til romstasjonen Columbus i 2013.

— Det er viktig for universitetet å ha forskningsgrupper som er synlig i verden, og forskere som hevder seg. Det gjør vi her, sier Østgaard.

— Det viktigste for oss i romfysikkgruppen er at vi holder på med noe som gøy, og finner ut av noe vi ikke visste om før.