Stedet kunne knapt passe bedre for et fransk-engelsk toppmøte. Den mondene kystbyen Le Touquet har i generasjoner tjent som mål for reiselystne. Her bærer mange av hotellene navn som «Le Bristol», «Westminster» og «Windsor».

I Somme, regionen der Le Touquet ligger, stod det blodigste slaget under 1. verdenskrig. Nærliggende Abbeville er et kjent navn fra 2. verdenskrig. På disse forblåste markene har mange soldater sin grav, ikke minst britiske.

Forskjellig «tilnærming»

Og i Casino du Palais vant og tapte britene penger på rullett og annen moro. I går var kasinoet, nå nedlagt, stedet der torbritannias statsminister Tony Blair prøvde å overbevise Frankrikes president Jacques Chirac til ikke å motsette seg en ny krig mot Irak.

Selv om Chirac blir oppfattet som krigsmotstander og i allianse med Tyskland, har han aldri utelukket krig mot Saddam Hussein i siste instans. Han vil bare ha alle andre metoder utprøvd først.

I slike ordelag holdt han seg i kasinoet i går også, så det er vanskelig å si hvor viktig toppmøtet i Le Touquet egentlig ble for den videre Irak-prosessen i og utenfor Sikkerhetsrådet. Det vil først vise seg når det virkelig tetter seg til.

Da Chirac og Blair møtte pressekorpset, gjorde presidenten rede for at han og Blair hadde forskjellig «tilnærming» til Irak, men at de dog er enige om to ting: For det første at Irak må avvæpnes. For det andre at:

— Dette må skje innenfor rammene av vedtak i FNs sikkerhetsråd.

Da Blair fikk ordet, ordla han seg ørlite annerledes på det siste punktet:

— Prosessen er best ivaretatt gjennom FNs sikkerhetsråd, sa han.

Ingen av de to, og heller ingen av pressefolkene som fikk ordet, hang seg opp i den nyansen.

Talende kroppsspråk

Derimot fikk Jacques Chirac mange andre spørsmål om samme tema: Hva må til for at Frankrike kan støtte en militær aksjon, spurte ti journalister - med beskjede ordvariasjon. Chirac svarte at han hadde full tillit til inspektørene:

— Jeg minner om at inspektørenes arbeid tidligere har avvæpnet Irak langt mer enn gulfkrigen gjorde. De må få den tid og de ressurser de trenger. Først når de mener de ikke kommer lenger, oppstår en ny situasjon, sa Chirac.

— Kan Frankrike da legge ned veto mot militære aksjoner?

— Hvis en slik situasjon oppstår vil Frankrike ta sitt ansvar - ut fra informasjonen som da foreligger, sa Chirac.

— Har du på noen måte endret syn på Irak-saken i løpet av møtet med Blair?

— Det vil jeg ikke kommentere, svarte Chirac.

Men under hele seansen var både Tony Blair og hans utenriksminister Jack Straw så blide i minespill og kroppsspråk at man kunne tenke sitt.

I godt humør

Møtet i Le Touquet handlet ikke bare om Irak. På lengre sikt kan fransk-britisk enighet om å å satse videre på EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk være av større betydning. To av de tyngste EU-landene støtter nå forslaget om en solidaritetsklausul i EU, der alle land blir forpliktet til å stille all mulig hjelp til disposisjon for andre i tilfelle anslag mot landenes sikkerhet. Frankrike og Storbritannia gikk foran ved å innføre en slik gjensidig solidaritet fra og med i går.

De to landene vil også ha en sterkere satsing på å øke den militære «kapabilitet» i EU-landene. Det vil si ikke bare flere våpen, men bedre samordning og planlegging på alle felt. Et eget byrå med ansvar for dette skal opprettes.

Jacques Chirac formanet pressefolkene til ikke å overse erklæringen fra møtet om dette midt oppi alt Irak-styret.

Presidenten var for øvrig i godt humør. Det viste han blant annet hver gang statsminister Blair prøvde å uttale navnet på en tilstedeværende fransk statsråd, ved å søke øyekontakt med ofrene i salen og tilby sin godmodige medfølelse.