StatoilHydro stengte umiddelbart sitt kontor i Aserbajdsjans hovedstad Baku etter at et terrorangrep ble avverget mandag.

I samme kontorbygning befinner den britiske ambassaden og deler av USAs ambassade seg, angivelig målene for det planlagte angrepet, sammen med statlige bygninger og institusjoner.

OPPLYSNINGENE OM hvem som sto bak, er heller sparsomme. Sikkerhetsdepartementet i Aserbajdsjan identifiserer en løytnant fra Hæren som hovedmann og omtaler gruppen på en måte som knytter den til et sunnimuslimsk land. I så fall dreier det seg ikke om det shiadominerte nabolandet i sør, Iran.

Heller ikke er det kommet frem opplysninger om hvor mange som er arrestert, men i blomstrende vendinger «avslører» Sikkerhetsdepartementet at det dreier seg om et storstilt anslag med flere mål.

Uten å gå i detalj, opplyste en talsmann for USAs utenriksdepartement at det «hadde vært konkret og troverdig» informasjon fra de lokale myndighetene om planer om et angrep.

Men opplysningene om våpenbeslag peker ikke i retning av noe storstilt angrep — et tjuetall håndgranater, et maskingevær og noen angrepsgeværer som løytnanten skulle ha stjålet med seg fra avdelingen sin før han deserterte.

NÅ ER IKKE Aserbajdsjan et land preget av verken religiøs eller etnisk terror.

Opposisjonen er først og fremst opptatt av manglende menneskerettigheter og makthavernes vanstyre, preget av korrupsjon.

Ilham Alijev overtok som president etter faren i 2003. En del av farsarven var et effektivt og undertrykkende sikkerhetsapparat som faren selv bygd opp som KGB-sjef da Aserbajdsjan fortsatt var en sovjetrepublikk.

Myndighetene sier at det planlagte angrepet var et forsøk på å destabilisere landet styrt av krefter «utenfor landets grenser». Men det finnes ikke noen sterk og organisert militant opposisjon.

Og selv om det er ventet uro i forbindelse med neste års presidentvalg, synes dette for langt unna til å forklare et terroranslag nå.

TSJETSJENSKE SEPARATISTER har i årevis hatt tilhold i Aserbajdsjan, men det har først og fremst vært når de har hatt behov for en pause i krigen mot russerne på egen jord, eller for å besøke slektninger eller venner som befinner seg blant tsjetsjenerne som har flyktet hjemmefra. De bruker også landet som transitt og til pengeinnsamling.

Observatører peker også på at tsjetsjenske separatister ikke har noen gode grunner til å planlegge og gjennomføre noen anslag i Aserbajdsjan, det ville bare ødelegge for dem selv.

Og antakelig ville de ha gjennomført et angrep med resultat. De beskrives som verdens kanskje beste geriljasoldater, nådeløse og målrettede.