Colombia har lenge vært USAs fremste allierte i Latin-Amerika, og har mottatt millioner av dollar i støtte.

USA legitimerer sitt engasjement med at Colombia er hovedleverandør av narkotika til Nord-Amerika. I 2001 ble Plan Colombia etablert. Anti-narko-samarbeidet har imidlertid møtt kritikk internasjonalt. Blant annet fordi sprøytemidlene som brukes for ta knekken på kokaplanter også ødelegger andre planter, og dermed livsgrunnlaget for fattige bønder. Dessuten mistenkes USA for å være mest interessert i de antatte oljereservene som ligger begravet i Amazonas. I områder som i stor grad kontrolleres av Farc-geriljaen.

USA-kritiske konspirasjonsteoretikere tror derfor ikke det var tilfeldig at John McCain var i Colombia akkurat da Ingrid Betancourt og tre amerikanere ble løslatt fra Farc-fangenskap. USA antas også å ha gitt økonomisk støtte til selve aksjonen.

En foreslått frihandelsavtale har også gjort Colombia til et hett tema i den amerikanske valgkampen. Republikanerne beskyldte demokratene for å være feige proteksjonister da de i Kongressen fikk stanset en frihandelsavtale mellom Colombia og USA. Noe som fikk Uribe til å be USA slutte å behandle Colombia som en «parianasjon».

Demokratene er på sin side bekymret for menneskerettighetene i Colombia. Den senere tidens avsløringer av valgkorrupsjon og koblinger mellom Uribes familie og paramilitære styrker har ikke gjort saken bedre.

Engasjement i Latin-Amerika er viktig både for Barack Obama og John McCain for å sanke hispoamerikanske stemmer. Da McCain på turen i Colombia fikk spørsmål om menneskerettighetene, svarte han:

— Jeg har jobbet for menneskerettigheter hele min karriere. Vi har diskutert dette med president Uribe og vil fortsette å kreve fremskritt.

JOSE MIGUEL GOMEZ