President Barack Obama kan ikke vise til noen annerledes statistikk enn sin forgjenger, George W. Bush, viser en undersøkelse som Pro Publica har gjennomført og som søndag ble publisert i Washington Post.

Tallene viser at hvite kriminelle som har søkt benådning det siste tiåret, hadde fire ganger større sjanse for å bli benådet av presidenten enn personer med minoritetsbakgrunn. De med sort hudfarge hadde minst sjanse for å få søknaden godkjent, skriver Aftenposten.no.

Av et tilfeldig utvalg på nesten 500 søknader om benådning som Pro Publica har gjennomgått, ble 12 prosent av de hvite søkerne benådet, ti prosent av de med latinamerikansk bakgrunn, men ikke en eneste av de 62 afroamerikanske søkerne.

Hemmelig behandling

— Jeg er bare forbløffet over disse tallene, sier Roger Adams, som var sjef for justisdepartementets kontor for benådningssaker fra 1998 til 2008. Han sier at han husker flere afroamerikanere som er blitt benådet.

Behandlingen av søknader om benådning skjer i nærmest total hemmelighet. Benådningskontoret i justisdepartementet sender sakene videre til Det hvite hus med en innstilling.

Da George W. Bush ble president i 2001, bestemte han seg for, som hovedregel, alltid å følge rådene fra justisdepartementet.

Fra 2001 til 2008 avgjorde president Bush 1918 slike saker. Han benådet 189 mennesker. Alle unntatt 13 var hvite.

President Obama har hittil benådet 22 mennesker. Bare to av dem tilhører fargede minoriteter, og det betyr at statistikken ikke ser annerledes ut enn under Bush.

Sammenlignbare saker

I mange tilfeller har det senere vist seg at i saker der søkere har sammenlignbare rulleblad, ble den hvite benådet og den fargede ikke.

Et eksempel: En tidligere ustraffet sort mann var prøveløslatt etter å ha sonet straffen for besittelse av 1,1 gram narkotika (crack). En hvit mann ble for fjerde gang dømt for narkotikaforbytelse, salg av et kilo metamfetamin. Begge søkte om benådning, men bare den hvite mannen fikk søknaden sin godkjent.

Kjente ikke til hudfargen

Ifølge tidligere medarbeidere til Bush, som Pro Publica har snakket med, fulgte presidenten rådene fra justisdepartementet i nesten alle sakene, og han skal ikke ha hatt kjennskap til søkernes hudfarge.

Pro Publica setter derfor søkelyset på justisdepartementets kontor for benådningssaker, der den reelle avgjørelsen tas i de fleste tilfellene. Der kjenner man den fulle identiteten til søkerne.

Nasjonalitet veier tungt

I 2007 ble kontoret rammet av en skandale etter uttalelser som den daværende sjefen, Roger Adams, kom med til kolleger da man behandlet søknaden om benådning fra en mann som var født i Nigeria.

«Dette kan høres rasistisk ut, men han er så ærlig som du kan forvente for en nigerianer. Dessverre er ikke det veldig ærlig».

Utredere fra justisdepartementets tilsynsmyndighet ba Adams forklare seg om uttalelsen. Han sa da at immigranter fra Nigeria «begår flere forbrytelser enn andre mennesker» og at en søkers nasjonalitet veier tungt i vurderingen.

For øvrig forteller Pro Publica at den første juristen med afroamerikansk opprinnelse ble ansatt ved benådningskontoret først i 2008.

Omstridte benådninger

I USA er de politiske partiene og hver enkelt folkevalgt avhengig av donasjoner fra private og firmaer til sine valgkamper. Undersøkelsen til Pro Publica viser at 200 kongressrepresentanter hadde tatt kontakt med benådningskontoret og tatt opp saker som var til behandling.

Flere amerikanske presidenter har skrevet under på benådninger som har vært svært omstridt. Det gjelder både demokraten Bill Clinton og republikanske George W. Bush, som begge skal ha benådet dømte hvitsnippforbrytere som enten selv eller via nære slektninger donerte penger til henholdsvis det demokratiske og republikanske partiet.

Si din mening i kommentarfeltet under!