KLAUS JUSTSEN

Det er fryktinngytende utfordringer professoren i international politikk kommer til å stå over for som utenriksminister og som etterfølger etter Colin Powell — den avtroppende ministeren som er mer populær enn presidenten.

Europeiske allierte har gjort det klart at deres holdning til krigen i Irak ikke ble endret av den republikanske valgseieren. Midtøsten byr etter Yasser Arafats død på nye muligheter, men også på flere problemer.

Når trusselen om utvikling av atomvåpen i Iran, og konflikten med Nord-Korea som allerede har minst et par av de fryktete bomber, kommer i tillegg, hadde det ikke vært rart hvis Condoleezza Rice nølte med å bli utenriksminister.

Skriver historie

Alle som kjenner den tidligere viserektoren fra Stanford University i California, var imidlertid ikke i tvil om at hun ville besvare George W. Bushs anmodning med et ja. Rice betraktes ikke bare som presidentens nærmeste utenrikspolitiske rådgiver, men også som hans mest lojale medarbeider.

Med valget av Rice gjør president Bush det klart at han i sin andre valgperiode ønsker å omgi seg med folk som støtter hans politiske kurs til punkt og prikke. Ingen tviler på at Rice vil følge den kursen som stakes ut i Det hvite hus uten å kny.

Inntil nå har akademikeren med den skarpe og raske hjernen vært rådgiveren som styrte presidenten gjennom terrorangrep mot USA og to kriger i utlandet, der våpnene fikk lov å snakke etter en begrenset diplomatisk innsats.

Det er neppe tvil om at Condoleezza Rice slipper gjennom godkjennelsesprosess i Senatet. De fleste senatorer vil nøle med å stemme mot en svart kvinne, som kommer til å skrive historie som USAs utenriksminister nr. 65.

Albrights far som lærer

Rice vil imidlertid først og fremst bli godkjent fordi hun er kvalifisert. Hun ble født i Alabama og begynte allerede som 15-åring på universitetet. Bare 26 år gammel fikk hun en PhD grad i internasjonal politikk fra universitetet i Denver.

Blant Rices professorer var Joseph Korbel, far til USAs første kvinnelige utenriksminister Madeleine Albright. Etter noen år i Stanford ble Rice hentet til Det hvite hus, der hun assisterte general Brent Scowcroft, som var sikkerhetsrådgiver for den første president Bush.

I 2000 forlot Rice igjen Stanford. Denne gang for å bli utenrikspolitisk lærer for guvernør George W. Bush, som belønnet hennes innsats med utnevnelsen til sikkerhetspolitisk rådgiver.

Jogger med Busgh

I løpet av de seneste fire år er Rice blitt en av presidentens nærmeste medarbeidere. Bush lytter til hennes råd, og følger dem stort sett uten unntak.

De to trimmer sammen og Condoleezza Rice ledsager nesten alltid presidentparet både til Camp David og til ranchen i Crawford, der hun betraktes som det viktigste medlem av den utvidete familie. Hun deler også presidentens glede over å se sport på tv.

Man skal mange år tilbake for å finne en minister med så nær forbindelse til presidenten. Dette ble understreket i går under pressekonferansen da Bush ga sin nye minister et kyss på kinnet og da han hentydet til hennes interesse for amerikansk fotball.

— Jeg kan dessverre ikke gi henne posten som leder av den nasjonale fotballturneringen, og jeg er glad for at hun for en tid har skubbet disse ambisjonene i bakgrunnen.

Skøyter og piano

Selv om godkjennelsen betraktes som gitt, kommer den neppe uten en rekke skarpe spørsmål. Rice vil bl.a. bli bedt om å forklare hvordan hun før krigen i Irak kunne ta så grundig feil ved bedømmelsen av Saddam Husseins våpenlager.

Condoleezza Rice har ofte snakket om sitt ønske om å vende tilbake til den akademiske verden, og venner har forklart at hun hellere ville være forsvars- enn utenriksminister.

På den nye posten får Condoleezza Rice bruk for den allsidigheten, selvsikkerheten og balansekunsten som hun demonstrerte da hun var en ung talentfull skøytestjerne, og da hun som pianist gikk på scenen sammen med cellisten Yo-Yo Ma.

George W. Bush har tidligere gjort det klart at seieren 2. november ga ham et mandat både innen- og utenrikspolitisk. Det overlates nå til den lojale Condoleezza Rice å føre presidentens utenrikspolitikk ut i livet.

FRAVÆR PÅ VEI NEDOVER: Sykefraværet i prosessindustrien er på rask vei nedover. Statoil Mongstad er blant de beste i klassen med et fravær på 3,4 prosent snitt det siste året.<p/> ARKIVFOTO: KNUT STRAND