Hun er indisk og tilhører den mest ressurssterke etniske gruppen i USA. Hun er ung og lovende og høflig, med et åpent og årvåkent ansikt. Velutdannet og idealistisk. Oppvokst i en liten by i midtvesten. Datter av ambisiøse og arbeidsomme og gudfryktige foreldre.

Hun heter Ashwini Kherdekar og er 26 år.

Hun er fremtiden, slik amerikanerne gjerne ønsker at den skal være.

Typisk amerikansk

Akkurat nå prøver hun festantrekk i butikken Deri Karisma. Utenfor, i den travle varmen, rusher en strøm av turbaner og sarier forbi. Innimellom kommer en kvinne i full burka, en gruppe tibetanske munker, lave meksikanere i sine store fotballtrøyer.

To svarte menn i tradisjonelle afrikanske drakter står og røyker utenfor en restaurant.

Det kunne vært en ettermiddag i New Dehli. Men vi er på treogsyttiende gate i Queens, New York.

Ashwini er USAs nye ansikt.

Alle artiklene i serien «Diagnose USA — en tilstandsrapport» finner du her!

Innen 2042 vil ikke lenger flertallet av befolkningen være hvite etterkommere av europeere. En «typisk amerikaner» vil gå i sari, eller snakke spansk, eller tilbe buddha.

Landet er inne i den mest omfattende og radikale forandringen noen nasjon har gjenomgått i historien.

Barack Obama, enten han vinner eller taper, er begynnelsen, åpningen på dette nye kapittelet i amerikansk historie.

— Jeg pleier ikke å komme hit for å shoppe, sier Ashwini og fekter mot de glitrende radene med sarier og fargerike stoffer.

— Men jeg trengte en indisk drakt til et bryllup. Det er ikke det at det er uvant. Jeg føler meg komfortabel både i amerikansk og indisk kultur. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning i det for meg. Men jeg er nok kanskje mer amerikansk i klær og sånn. Foreldrene mine skulle nok kanskje ønske at jeg og søsknene mine var mer indiske, sier hun og ler.

Foreldrene immigrerte fra India til New Jersey, der Ashwini ble født. Faren hennes er lege, og familien flyttet til Missouri i Midt-Vesten da hun var barn.

— Det er et veldig ... hvitt ... område, og det var ikke alltid ...

Ashwini leter varsomt etter ordene som kan beskrive uten å kritisere eller dømme.

— Det var noen ganger vanskelig å ha en annen kultur og hudfarge. Der er en del ignoranse blant folk. Det at man ikke er kristen er vanskelig for noen å akseptere, sier hun.

— Men foreldrene våre lærte oss å være tolerante, at fiendtlighet som oftest var uvitenhet og frykt. At vi ikke skulle ta oss nær av det, og være stolte av den vi er.

Ressurssterke

Indere er den mest ressurssterke etniske gruppen i USA, inkludert hvite. De har flest folk i arbeid, flest med høyskoleutdannelse, flest (over 50 prosent) i yrker som krever spesielle ferdigheter, og suverent best karakterer på skolen.

Les Christina Plettens USA-blogg her!

Indiskættede amerikanere (og japanere) har høyest medianinntekt av samtlige amerikanere. Nesten ti prosent er dollarmillionærene i USA har indiske eller japanske røtter.

Ashwini jobber ved en high school i et fattig strøk i The Bronx, der hun hjelper unge vanskeligstilte studenter med å planlegge universitetsutdanning. Hun ser utfordringer med den eksplosive veksten av minoritetsbefolkningen i USA.

— Jeg er en idealist og tror på Obama. Men det skremmer meg litt også. Vi har store utfordringer foran oss, ikke minst i utdanningssystemet. Det er viktig at vi løfter alle.

I motsetning til de amerikanske inderne, er det mange minoritetsgrupper som sliter sosioøkonomisk. Analfabetisme og generelt dårlig utdanning er et problem blant den hurtigst voksende gruppen, meksikanere og andre mellom- og søramerikanere. Disse vil utgjøre en fjerdedel av befolkningen om 25 år, og mange snakker bare spansk.

Og mens de ressurssterke amerikanerne stadig blir eldre, vokser den unge befolkningen kraftig blant de ressurssvake.

Bill Butz, president for USAs Population Reference Bureau, oppsummerer utfordringen slik:

«Vi snakker om at vi er et aldrende folk. Men antallet barn kommer til å være større enn antallet gamle. Spørsmålet er imidlertid om disse gamle vil være villige til å støtte oppunder skoler, offentlige tjenester og lignende for disse barna og foreldrene deres, som er fra en annerledes bakgrunn og rase enn dem selv? Det er vår store utfordring.»

Et utrangert spøkelse

Den siste uken har rasespøkelset nok en gang rørt på seg i den amerikanske valgkampen. Mediene har spurt seg selv om Obamas fargede ansikt vil bli en avgjørende faktor, til tross for at han nå leder klart.

Noen hevder at vi kan få et nytt eksempel på «Bradley-effekten». Teorien er at velgere lyver når de svarer meningsmålerne. De tør ikke å si at de ikke vil stemme på en svart kandidat, men velger ham allikevel bort når de står foran urnene. Det skjedde i 1982, da Tom Bradley tapte guvernørvalget i California, til tross for at han ledet klart på forhånd.

Siden den gang har imidlertid USA forandret seg fundamentalt, og vil fortsette å gjøre det utover i det 21. århundre. I hvilken retning det vil føre denne nasjonen er det ingen som vet.

Men sikkert er det at Barack Obama og Ashwini Kherdekar vil bli mer og mer vanlige navn, mer og mer ubemerkelsesverdige ansikter.

Og kanskje er dette siste gangen amerikanerne vil spørre seg selv om de tør å velge en svart mann til president.

Meninger om saken? Diskuter her.

Alt om USA-valget finner du her.

Marita Aarekol
Marita Aarekol
Marita Aarekol