Hans viktigste politiske ballast til nå er at han to ganger har forsøkt å bli medlem av delstatsforsamlingen i Texas.

Og tapt.

Dessuten skal han være en meget dyktig valgkjemper. I februar i år bestemte han seg for å bli sitt partis presidentkandidat. Det ble han i mai. Etter en enmannskampanje som tok ham gjennom femten stater, levde av de dollarene som ble stukket til ham fra sympatisører og andre som ga ham mat og en seng for natten. Og etter en flammende tale i «omkampen» på partiets nominasjonsmøte der han ble nr. 2 i den første avstemningen.

MERK DERE NAVNET Michael Bandarik. 3. november kan det være han som får skylden for at George W. Bushikke ble gjenvalgt.

Partiet er The Libertarian Party — Frihetspartiet om man vil. Et av de mange «3.partiene» som stiller opp i presidentvalgkampen. Og som samler små og store håndfuller med stemmer, fra 0,0 til 3-4 prosent når tallene fra den nasjonale opptellingen foreligger.

Det er partier som representerer hele den politiske skala fra det aller ytterste venstre til det aller ytterste høyre. Her er kommunister og nazister, grønne partier i forskjellige sjatteringer, nasjonalister og internasjonalister. Og egentlig bør det vel være slik i et land som ga fristed for mennesker som var og er på flukt - fra fyrster og presters undertrykkelse til mer eller mindre kriminelle.

Nå er det også slik at disse småpartiene ikke kan holde orden i eget hus - de knoppskyter år om annet, eller celledeler om man vil. Utbrytergrupper - enten de nå ikke kommer helt overens med politikken eller det er en kollega de ikke liker trynet på - danner nye partier, stort sett på den samme plattform som det vi får kalle moderpartiet. Jeg mener å ha lest et sted at det er 31 partier som deltar i årets presidentvalg. De fleste vil knapt nok bli registrert i den endelige oversikten over avgitte stemmer.

MICHAEL BANDARIK har store muligheter til å bli litt mer enn en linje i valgoversikten.

Inntil valget i 2000 var partiet hans faktiske det tredje største. Og det har en viss mulighet til å gjenerobre den plassen etter årets valg, ikke minst fordi Ralph Nader ikke ligger så mye bedre an enn den ene prosent oppslutning som The Libertarian Party (LP) får.

LP stiller til presidentvalget i 49 delstater, bare i New Hampshire og Oklahoma har partiet, som skryter av å ha 600 medlemmer innvalgt i offentlige verv, rett nok noen svært ubetydelige, ikke klart å komme med.

Det er et parti som dyrker friheten. Friheten fra og til det meste. Bandarik sier at partiet henter sin inspirasjon fra en 400 år gammel amerikansk tradisjon, det som førte til Den amerikanske revolusjonen. Og han sier også at idealene fra Uavhengighetserklæringen finnes igjen i partiprogrammet der retten til å frigjøre seg fra tyranniske regimer og retten for den enkelte til å «eie» seg selv er rettesnoren.

Ved valget i 2000 var 0,4 prosent av amerikanerne enige med LP. Presidentkandidaten Harold Browne fikk 386.041 stemmer.

BANDARIK , som ifølge partibiografien, bar det amerikanske flagget med stor verdighet og respekt i speidertoget i 4.juliparaden i hjembyen, er for familien, for legalisering av narkotika, for fri abort, for ekteskap mellom homofile, mot våpenkontroll, statlige velferdsordninger og føderal skatt. Han går inn for at alle amerikanske soldater i Irak, og andre oversjøiske land for den saks skyld, skal trekkes hjem umiddelbart.

Han er så prinsippfast at han har nektet å sende selvangivelse til føderale skattemyndigheter i mange år. Og han nekter å underkaste seg statlige reguleringer, blant annet ved ikke å ta førerkort fordi han da må avgi fingeravtrykk og røpe sitt personnummer. At det har ført til at han er bøtelagt flere ganger for å ha kjørt uten førerkort, hører med til historien.

Med til historien hører også at den en gang så vellykkete dataingeniøren, ble arrestert 8. oktober i år da han forsøkte å trenge seg inn i presidentdebatten mellom George W. Bush og John F. Kerry i St. Louis.

HAN KAN BLI banemannen til Bush fordi han i enkelte av delstatene ligger an til både 3, 4 og 5 prosent av stemmene ifølge de ferskeste meningsmålingene. Ikke minst i stater som er på listen over vippestater.

Bandarik er klar over at president blir han aldri. Men målet, sier han, er å få demonstrert partiets politikk. Og det får han jo om han blir stjerne for en dag fordi en håndfull stemmer i en delstat eller to ga seieren til Kerry.