Da den amerikanske ambassaden i Oman oppdaget hva som var om bord den norske lastebåten, sendte de umiddelbart hastemelding – en såkalt urgent action request – til utenriksdepartementet i Washington DC, og til ambassadene i Oslo og Berlin.

«Mistenkelig last»

Amerikanerne mente det var fare for at de tysk-produserte kranene om bord skulle brukes i Irans atomprogram, og prøvde å få stoppet båten i Oman.

«Ulike kilder antyder at den norske kapteinen på fartøyet, som frakter en mistenkelig last med kraner til Iran, vurderer å losse utstyret i Oman,» heter det i ambassadenotatet fra april 2005.

USA ønsket å stoppe forsendelsen med hjemmel i Profileration Security Initiative, en avtale mellom over 90 land om å stoppe skip med materiale som kan bidra til spredning av masseødeleggelsesvåpen. Både Norge og Tyskland skal ha bedt om assistanse fra Oman for å få stoppet forsendelsen.

Problemet var at Oman ikke hadde undertegnet PSI-avtalen. Landets utenriksminister fryktet at Oman ville bli holdt juridisk og økonomisk ansvarlig dersom lasten ikke kom frem, og at saken kunne skade forholdet til Iran. Amerikanerne ba derfor Norge og Tyskland om å stille økonomisk garanti slik at Oman ikke ble skadelidende.

«Tiden renner ut»

Rederiet skal ha sagt seg villig til å losse kranene i Oman, eller i det minste forsinke forsendelsen med opptil en uke, ved å anløpe flere havner i Persiabukten.

Dagen etter sendte ambassaden et nytt notat, der det ble påpekt at tiden var i ferd med å renne ut, siden skipet ville anløpe hovedstaden Muscat den påfølgende dagen. Ambassadøren beklaget seg over at verken Norge eller Tyskland ville påta seg økonomisk ansvar for å hindre at lasten nådde frem til bestemmelsesstedet. Den tyske ambassadøren til Oman skal ha argumentert for at ansvaret lå hos Norge.

«Ambassadør Blankenstein uttrykte frustrasjon over at Norge er uvillig til å gripe inn på egen hånd, og påpekte at den tyske regjeringen ikke var involvert i salget av utstyret, og ikke har noen myndighet overfor rederiet», heter det i dokumentet.

Myndighetene i Oman skal ha uttrykt irritasjon over at Norge og Tyskland ba dem om hjelp for å få stoppet lasten, men ikke gjorde noen innsats selv.

Amerikanerne konkluderte med at det ikke ville lykkes å stoppe forsendelsen i Muscat, men at det kanskje ville være mulig å få skipet til å losse kranene i en annen havn i en av Gulf-statene. Det fremgår ikke av dokumentene om lasten faktisk nådde Iran.