Regjeringens prøver å si så lite som mulig om sine planer for et Irak etter Saddam Hussein og ikke minst om hvor mye det vil koste å føre disse planene ut i livet, og hvor lang tid det vil ta.

Da en general tidligere i uken kanskje ufrivillig lettet på lokket med bemerkninger om at det ville kreve flere hundre tusen mann å garantere sikkerheten i Irak, ble han straks tatt i skole av både viseforsvarsminister Paul Wolfowitz og forsvarsminister Donald Rumsfeld. Den slag vurderinger var helt feil.

Generalen er tilsynelatende en krigsherdet mann, for han gjorde det klart at han sto ved sine uttalelser, som bygget på seriøse militære vurderinger.

Mens pris, lengde og omfang av de amerikanske operasjonene etter en krig er uavklart, er det allerede truffet en rekke prinsipielle avgjørelser.

Regjering — på sikt

USA akter å sikre seg fullstendig kontroll med både den militære, økonomiske og politiske utviklingen i landet, etter at diktatoren og hans regime er avsatt.

Militært betyr det at general Tommy Franks, som vil stå i spissen for en kommende invasjon, skal garantere den interne sikkerhet så lenge det er amerikanske styrker i Irak.

Blant de viktigste oppgavene nevnes en sikring av landets enhet, hvilket bl.a. betyr avvisning av eventuelle kurdiske forsøk på å etablere en selvstendig stat. Ødeleggelse av kjemiske og biologiske våpen står også høyt på dagsordenen.

På den økonomiske og politiske front akter USA å innsette en sivil administrator, som skal styre gjenoppbyggingen og føre oppsyn med utviklingen av et demokratisk system: Målet er i løpet av noen år å bane veien for valg av en representativ regjering.

Det blir tale om en post som en slags generalguvernør eller visekonge med betydelige fullmakter. Intet tyder på at regjeringen ennå har funnet den rette til den viktige oppgaven, men det snakkes om tidligere guvernører eller ambassadører som opplagte kandidater.

Opposisjonen skvises

De amerikanske planene vil skuffe opposisjonsgrupper, som hadde håpet å komme til å spille en viktigere rolle. Disse gruppene har imidlertid fått utvetydig beskjed om at de må vente.

Skulle de våge å trosse denne ordren, kan de regne med at enhver forbindelse til USA brytes, noe som ikke bare gjelder politisk, men også økonomisk.

Opposisjonsgruppene må i første omgang nøye seg med å spille en rolle som rådgivere for det amerikansk ledede sivile styret. Det opereres med planer om å skape et lokalt råd med et tjuetall medlemmer, men rådet får ikke ta del i regjeringsansvaret.

Selv om disse planene ennå ikke er formalisert, har de allerede utløst skarp kritikk. Joseph Liberman, som var visepresidentkandidat for Al Gore, har inntrengende oppfordret regjeringen om å sette en ikke-amerikansk internasjonal personlighet i spissen for den sivile administrasjon. Det vil ifølge den demokratiske senatoren svekke påstander om at USA i Irak opptrer som en okkupasjonsmakt.

Humanitær innsats

En av den sivile administrasjons første og kanskje vanskeligste oppgaver blir å avgjøre hvilke irakere som er så belastet av sitt samarbeide med Husseins regime, at de må fjernes. Mange toppembedsmenn vil bli rensket ut og kanskje til og med satt i fangeleirer, mens andre på lavere nivå får en sjanse til å bli hvis de ikke har gjort seg skyld i åpenlyse brudd på menneskerettighetene.

Fra amerikansk side erkjennes det at man ikke har sikkerhet for hvordan en invasjonsstyrke vil bli mottatt. Gjennom flygeblad og radioutsendelser er det gjort en massiv innsats for å forsøke å overbevise både soldater og sivile om at det ikke blir snakk om en okkupasjon men om en frigjøring.

Dette budskapet skal etter en invasjon styrkes gjennom en massiv humanitær innsats. Så snart kampene er over, vil militæret derfor distribuere mat og annen nødhjelp. Ingeniørtropper vil også gå i gang med gjenoppbyggingen.

Denne første tekniske innsats blir spesielt viktig hvis Saddam Hussein forsøker seg med den brente jords taktikk, og sprenger demninger og oljefelt i luften i et forsøk på å demme opp for invasjonsstyrkene.

Den pensjonerte general Jay Garner er allerede utpekt til å lede den humanitære bistanden. FN advarte før helgen om at en krig kunne utløse en humanitær katastrofe. USA har imidlertid allerede brukt millionbeløp på å lagre mat, medisin, telt og tepper i området. En million nødrasjoner er fordelt i fire land og to millioner er underveis.

Lover ferdigskrevet

Forberedelsene til tiden etter Saddam Hussein omfatter også landets juridiske system. Eksperter har skrevet flere hundre sider til en ny straffelov, og de første skisser til en ny forfatning er også under utarbeidelse.

Her synes grunnprinsippet å være et representativt demokrati etter europeisk modell i stedet for en tillempet kopi av den amerikanske forfatningen. Når frie valg kan holdes, våger ingen i Washington å tippe.

Viseutenriksminister Marc Grossman har tidligere under høringer i Kongressen anslått at det vil gå opp til to år før irakerne kan overta den sivile administrasjonen. Skeptikere hevder at det er ønsketenkning, og at tidsrammen snarere ligger omkring fem år.

Viseforsvarsminister Paul Wolfow er ikke i tvil om at Irak med årlige oljeinntekter nær 20 milliarder dollar selv vil betale for en vesentlig del av gjenoppbyggingen. Land som nå er imot en krig, vil sannsynlig vis også være ivrige for å delta i gjenoppbyggingen.

FORBEREDELSER: Innbyggere i Irak kunne prøve gassmasker og annet verneutstyr på en sivilforsvars-utstilling i Bagdad i går. Innbyggerne forbereder seg på krig.<p/> FOTO: DAVID GUTTENFELDER, AP