MAGNE GAASEMYR

USAs planer om å bygge ti rakettsiloer i Polen med et tilhørende radaranlegg i Tsjekkia har møtt kritikk fordi det kan splitte Europa. Russland har på sin side protestert høylytt, fordi dette rakettskjoldet truer deres sikkerhetsinteresser.

— Virker hult

— Da USA valgte alenegang i Irak-krigen medførte det splittelse mellom USA og Europa, også internt mellom land i EU. Senere har amerikanerne sagt at man ikke måtte tolke dette som at de ikke ønsket samarbeid. Dette virker litt hult når landet nå nok en gang velger alenegang eller en «koalisjon av villige» i et så viktig spørsmål.

Det sier seniorforsker Nina Græger ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) til BT.

USA bruker 50 milliarder kroner i året på å utvikle sitt rakettforsvar, som hittil har kostet 600 milliarder kroner. Avtalene med Polen og Tsjekkia om utplassering og radaranlegg er gjort direkte mellom landene.

- Sikkerheten er udelelig

— Det som bekymrer de NATO-allierte er at USA ikke tar diskusjonen i NATOs organer. Det strider mot fundamentet for organisasjonen, som sier at sikkerheten er udelelig og at alle medlemmene må være inkludert i en slik sikkerhetstenkning.

Græger peker også på at USAs planer skaper skjær i sjøen i forholdet til Russland.

Kald krig-perspektiv

— Russerne ser dette i et kald krig-perspektiv. USA vil utplassere rakettskjold for å øke sin egen sikkerhet, med liten tanke for at det kan oppfattes som en trussel for andre.

På en rekke områder ønsker NATO og Europa å få til samarbeid med Russland, for eksempel innen nedrustning, klimaspørsmål og miljøsamarbeid. Skal det lykkes, må man også åpne for dialog. Og man må høyde for at ting kan forstås på en annen måte enn det man selv legger til grunn, understreker Græger.

Den europeiske kritikken av rakettskjoldet skyldes blant annet frykt for en forverring i samarbeidet med Russland, som er Europas største energileverandør. Også forholdet mellom EU og Russland er mer anstrengt enn på mange år.

Græger sier også at med USAs overlegne militære styrke er det ingen tvil om at de stort sett kan gjøre som de vil. Men hvis landet ønsker å få med seg andre, og oppnå forståelse i det internasjonale samfunn, er det visse spilleregler som må følges. Trolig kommer dette også til en viss grad å prege NATOs uformelle utenriksministermøte i Oslo, som begynner torsdag.

- EU kan bli ny ramme

— Hvis NATO skal spille den rollen organisasjonen ønsker å spille globalt, må den ha både USA og Russland med på laget. Derfor er det ikke heldig hvis USA i stadig flere saker velger å handle på egen hånd, særlig når det er uenighet innad i NATO.

— Kan det i så fall medføre at EU på sin side velger å løse saker innenfor det europeiske sikkerhets og forsvarssamarbeidet, ESDP, i stedet for NATO?

— Det kan være et utviklingstrekk. Da kan EU bli rammen for flere av de operasjonene vi ser i dag, som for eksempel politioperasjonen i Afghanistan, eller misjonen i Kosovo. Men dette vil ikke skje over natten. EU vil i lang tid være avhengig av mye av NATOs materiell, kommandoapparat osv. Dessuten er det ikke slik at USA er på vei ut av NATO.

Når det gjelder Afghanistan, er amerikanerne og europeerne mer på linje i hva man synes det er viktig å gjøre. - Dragkampen handler mer om å sette sitt eget stempel på ting. Men det er ingen tvil om at der er det oppgaver nok til alle, sier Græger.