KLAUS JUSTSEN

Washington

Over alt i USA er flaggene firt på halv stang for å ære Ronald Wilson Reagan, som døde lørdag kl. 22.09 norsk tid etter mer enn ti års håpløs kamp mot Alzheimer. Sykdommen som først tok hans hjerne og til slutt hans kropp.

Mens lørdagen ennå var en solrik dag i California, bidro silende regn på østkysten til den sorgfulle stemningen som i løpet av få minutter bredte seg over landet.

Da presidentens kiste ble kjørt fra hjemmet i Bel Air til hans bibliotek på en fjelltopp i Simi Valley, sto mange med flagg i hånden, mens andre gjorde honnør. I Washington ble det lagt blomster og brev ved Det hvite hus og ved det nye minnesmerket for annen verdenskrig.

«Forandret verden»

Nancy Reagan og parets to barn Ron og Patti var ved presidentens side da han bukket under for en lungebetennelse, som ifølge legene hadde forbindelse med den uhelbredelige hjernesykdommen.

Den adopterte sønnen Michael fra det første ekteskapet med Jane Wyman rakk frem før Nancy Reagan meddelte at hun takket alle som hadde bedt for familien.

Så sent som i forrige måned forklarte Nancy Reagan i en sørmodig tale at Ronnie nå hadde dratt til et sted der hun ikke lenger kunne nå ham. Alzheimers, som leger diagnostiserte i 1994, var allerede i 1999 så fremskreden at presidenten ikke lengre dro til kontoret sitt i Los Angeles.

Michael Reagan, som mistet sin søster Maureen i 2001 da hun døde av kreft, uttrykte håp om at verden ville huske hans far som en mann som hadde sine meninger mot og en god porsjon humor. «Han hadde forandret verden til det bedre, selv om han nok selv beskjedent ville hevde at andre hadde æren for det».

Overlevde attentat og kreft

President George W. Bush, som har beordret flaggene på halv stang de kommende 30 dager, hyllet under sitt besøk i Normandie Reagan som en modig mann og en strålende leder for frihetens sak.

Presidentens far George Bush, som i åtte år var Reagans visepresident før han i 1988 ble båret inn i Det hvite hus på forgjengerens popularitet, hyllet sin tidligere sjef som en prinsippfast mann som kunne ta et standpunkt uten å fornærme noen.

Ronald Reagan, som var 69 da han ble valgt til president, ble 93 år og levde lenger enn noen annen amerikansk president. Han overlevde med nød og neppe et attentatforsøk 30. mars 1981, og ble operert for tarmkreft i 1985, og for prostata— og hudkreft i 1987.

«En virkelig helt»

Ifølge formannen for Representantenes hus Dennis Hastert vil presidentens lik tirsdag bli fløyet fra California til Washington, der det onsdag og torsdag vil ligge på lit de parade i Kongressbygningen.

Fredag følger en bisettelsesseremoni i hovedstadens nasjonale katedral, før Reagan blir fløyet tilbake til California der han ifølge planen skal begraves ved sitt bibliotek når solen går ned over Stillehavet.

Det ventes at mange internasjonale ledere vil vise Ronald Reagan sin respekt ved å delta i seremonien i Washington. Derimot blir deltakelse i begravelsen begrenset til den nærmeste krets av familie og venner.

Historikeren Robert Dallek sammenfattet manges holdning da han fastslo at Reagan hadde gjenskapt tilliten til presidentposten, samtidig med at han skapte en bedre stemning i USA.

Reagans politiske partner, den tidligere britiske statsministeren Margaret Thatcher, konstaterte kort og presist: «Ronald Reagan var en virkelig stor amerikansk helt».