Etter at Sovjetunionen i 1979 invaderte Afghanistan oppmuntret CIA militante islamske grupper fra hele verden til å dra til Afghanistan for å kjempe mot invasjonsstyrken og innledet et samarbeid med Pakistans etterretningstjeneste om støtte til den afghanske motstandsbevegelsen — kalt Mujahedin (hellig kriger).

Historisk tabbe

Selig Harrison, en ledende amerikansk Asia-ekspert som nå arbeider ved forskningsinstitusjonen "Century Foundation" i Washington DC, hadde den gangen nær kontakt med CIA og mente at organisasjonen begikk en historisk tabbe hvis den aktivt bygget oppunder fanatiske religiøse kampgrupper.

— Jeg advarte dem mot at vi var i ferd med å skape et monster, fortalte Harrison på en konferanse om terrorisme i London i år. De ansvarlige i CIA fortalte ham at det var en fordel at de islamske gruppene var fanatiske. Da ville de kjempe mot sovjetrusserne med desto større glød.

Pakistan

USA brukte ifølge Harrison 25 milliarder kroner på å bygge opp de afghanske motstandsgruppene. De fikk våpen og hjelp til å etablere treningsleirer for geriljasoldater. Pengene gikk gjennom CIA til den pakistanske etterretningsorganisasjonen fordi Pakistan krevde kontroll over hvordan de ble disponert.

Pakistans daværende leder general, Zia ul Haq, sa i en samtale med Harrison at landet ønsket å utvide sin innflytelse i regionen og skape en økonomisk og politisk allianse med Afghanistan, Usbekistan og Tajikistan, kanskje også Iran og Tyrkia. Denne drømmen om et Stor-Pakistan har også støtte på høyt hold i den pakistanske ledelsen i dag.

Taliban fødes

Etter at Sovjetunionen i 1989 trakk seg ut av Afghanistan, sank USAs interesse for de fundamentalistiske styrkene. Utbetalingene stanset og motstandsbevegelsen ble splittet i en rekke rivaliserende grupper som kjempet mot hverandre og terroriserte og plyndret folket.

Av kaoset vokste det frem én sterk gruppe, Taliban, som på et par måneder høsten 1994 tok kontroll over en tredjepart av Afghanistan og i 1996 også erobret hovedstaden Kabul. Fremgangen forbløffet verden fordi gruppen tilsynelatende var et løst nett av religiøse ledere fra den afghanske landsbygda.

"Søker"

Navnet «Taliban» kommer fra et arabisk ord som betyr "søker". Profeten Muhammed oppfordret troende til å søke kunnskap, selv om det innebar at de måtte reise helt til Kina, og ordet blir ofte brukt om en student av islamsk religion. Et viktig lærested er et berømt pan-islamsk senter i den nordvestlige provinsen i Pakistan.

Her rekrutterte Taliban-geriljaen mange av sine medlemmer og de var ikke bare studenter. De stod - og står - på den pakistanske etterretningstjenestens lønningsliste, hevder Harrison.

Strategisk interesse

Samarbeidet mellom pakistansk etterretning og CIA fortsatte også. Pakistan greidde å overbevise amerikanerne om at deres strategiske interesser i regionen var tjent med at Taliban tok kontrollen over Afghanistan.

Taliban er sunni-muslimer og er fiendtlig innstilt til Iran, der majoriteten er sjia-muslimer. Et sunni-kontrollert Afghanistan ville være en buffer mot økt iransk innflytelse i Sentral-Asia.

Dessuten fikk USA en ny økonomisk interesse å ivareta. Det amerikanske oljeselskapet Unocal undertegnet i 1995 en stor kontrakt med Turkmenistan om bygging av en gassledning gjennom Afghanistan til en havn i Pakistan. Turkmenistan har verdens største gassreserve og en eksportvei utenom iransk territorium ville sikre leveransene. Bin Laden

I skyggen av Talibans vekst begynte Osama bin Laden, en rikmannssønn fra Saudi-Arabia å bygge sitt private terrorregime.

Bin Laden kom til Afghanistan 22 år gammel i 1980, bare måneder etter den sovjetiske invasjonen. Med penger og utstyr fra familiens entreprenørselskap hjalp han motstandsbevegelsen med å bygge enkle tilfluktsrom og veier og tunneler i de utilgjengelige afghanske fjellområdene og deltok også i kamper.

I 1982 etablerte han et hovedkvarter i Peshawar i Pakistan. Herfra styrte han en geriljagruppe under hans kommando og dannet i 1988 et nettverk av tilhengere som sverget troskap til ham. De fikk opplæring i militære operasjoner og etterretning i leirer som bin Laden finansierte, trolig støttet av den pakistanske etterretningstjenesten.

Frittstående celler

Bin Ladens nettverk - kalt "Al Quaeda" som betyr "base" - er i dag utviklet til en verdensomspennende organisasjon. Den består av frittstående celler som er etablert i mange land. De opererer uavhengig og det er vanskelig å spore forbindelsene tilbake til nettverket sentrum. Bin Ladens hat til USA fikk næring under Gulfkrigen. Han vendte tilbake til Saudi-Arabia i 1990 og kom på kant med myndighetene i hjemlandet fordi han protesterte mot at amerikanske styrker var stasjonert der. I årene etter utførte nettverket en serie terrorangrep mot amerikanske mål og i 1994 ble han tvunget til å flytte til Sudan.

I 1996 reiste bin Laden tilbake til Afghanistan. Taliban hadde nå kontroll over store deler av landet og tilbød ham sikkerhet. Herfra erklærte han i 1997 hellig krig mot USA og beordret bombingene av ambassadene i Kenya og Tanzania i 1998 som USA gjengjeldte med rakettangrep mot baser i Afghanistan der han kunne oppholde seg. Uoffisiell ambassadør

USA har offisielt benektet enhver forbindelse med Taliban, men det afghanske regimet har sin uoffisielle ambassadør i USA - Laila Helms - som åpenbart har gode kontakter i statsadministrasjonen.

Laila Helms er niese av tidligere CIA-direktør Richard Helms. Hun opererer fra et hjemmekontor i New Jersey og deltar ofte på møter i kongressen og utenriksdepartementet. Der forsvarer hun Taliban mot anklager om undertrykkelse og brutalitet og beskyttelse av bin Laden. New York-avisen "Village Voice" avslørte i en reportasje i sommer at Laila Helms til og med var til stede da en representant for utenriksdepartementet holdt en orientering for spesielt innbudte om internasjonal narkotikatrafikk etter en tur til opiumsmarkene i Afghanistan.

"Hip-hop" islam

— Taliban er "hip-hop"-generasjonen av den militante islamske bevegelse, sier forfatteren Ahmed Rashid i et intervju. Taliban-tilhengerne og bin Ladens folk bruker religionen som plattform, men har egentlig ingen annen agenda enn ødeleggelse og terror, hevder han.

For USA er det tid for selverkjennelse. Dersom bin Laden, under Talibans beskyttelse, står bak terrorangrepet mot World Trade Center, har tusener av amerikanere måttet betale med livet fordi USAs utenrikspolitikk ikke alltid lever opp til den moralske standard som den amerikanske nasjonen holder høyt.

KILDER: "Covert Action Quarterly" no 70 april-juni 1970 og no 59 (1996-97), "Village Voice" 13-19. juni 2001, "India Abroad News" 6. mars 2001, The Guardian 21. mars 2001 og 24. november 2000, New York Times 31. desember 1996

ETTERSØKT: Osama bin Laden. Bildet er tatt 20. juni i år.