OLE WALBERG, NTB

Under hele den kalde krigen drev amerikanske og russiske fly et katt og mus-spill, der begge parter forholdt seg til skrevne og uskrevne regler som de nye aktørene fra Kina ikke har klart å tilegne seg, ifølge en amerikansk militærekspert.

USA har sagt at kineserne ikke har folkerettslig hjemmel til å gå inn i det avanserte amerikanske spionflyet som måtte nødlande på øya Hainan, men spørsmålet er om ikke kineserne har en helt annen tolkning både av folkeretten og USAs gamle etikette for flyspionasje.

Kollisjonen mellom det amerikanske EP-3E-flyet og det kinesiske jagerflyet skjedde rett utenfor den kinesiske kysten, og for kineserne er det snakk om å ivareta nasjonal stolthet og ikke å tape ansikt.

Taiwan er kommet i politisk klemme på grunn av den diplomatiske krisen, der USA og Kina først har gitt hverandre skylden for kollisjonen og deretter har satt i gang en krangel om hva som skal skje med det amerikanske flyet og mannskapet på 24 mann.

Bak de gjensidige beskyldningene om flykollisjonen ulmer en dyp uenighet om Taiwan. Kina mener øyriket er en kinesisk provins, og reagerer kraftig på at USA vil selge store mengder militært utstyr til makthaverne i Taipei.

Tape ansikt Den kinesiske regjering ville ha foretrukket at hele episoden ble holdt hemmelig inntil floken ble løst.

– Forsøker dere å få oss til å tape ansikt, spurte en representant for regjeringen i Beijing, da USA avslørte hva som var skjedd og understreket at det skjedde i internasjonal luftrom.

Ved å røpe hendelsesforløpet, ble det bare vanskeligere for Kina å samarbeide om en løsning av floken, og tirsdag foregikk den diplomatiske dragkampen for åpen scene.

Resultatet kan bli at hele forholdet mellom USA og Kina kan bli rammet av en alvorlig krise, mener kommentatorer på begge sider av Stillehavet.

– Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor følsom situasjonen er akkurat nå, sier en ekspert på sikkerhetspolitikk ved Fudan-universitet i Shanghai.

Kinas evne til å inngå kompromisser i en slik sak er blitt begrenset, delvis på grunn av den voksende nasjonalismen som regimet i Beijing har markedsført som erstatning for kommunismen, skrev avisen Washington Post i en kommentar tirsdag.

Kulturforskjeller I tillegg til at de to stormaktene åpenbart har forskjellige spilleregler både for flyspionasje og hva som bør offentliggjøres, er ikke de ideologiske og kulturelle forskjellene mellom Washington og Beijing blitt noe mindre etter at George Bush ble ny amerikansk president.

Yngre medlemmer av den nye administrasjonen er farget av at USA har ristet av seg den sovjetiske supermaktsrivalen og dermed kan sette premisser overfor et land som Kina.

I likhet med mange medlemmer av Kongressen går de inn for en mer åpen støtte til Taiwan på bekostning av Kina, noe som rører ved de mest følsomme utenrikspolitiske antennene i Beijing.

Men Bush har også rådgivere med mer forståelse for kinesernes tenkemåter. George Bush senior var i sin tid ambassadør i Beijing, og hans sikkerhetsrådgiver Brent Snowcroft forsøkte å repararere forbindelsene mellom de to land etter blodbadet på Den himmelske freds plass i 1989. Henry Kissinger, som også tilhører teamet av presidentens veteranrådgivere, har alltid tatt til orde for et godt forhold mellom USA og Kina.

Friksjoner Flykollisjonen søndag kommer på toppen av en rad andre episoder som har skapt friksjon i forholdet mellom USA og Kina de siste månedene.

En kinesisk militær offiser med høy rang har hoppet av, Kina har arrestert kinesisk-amerikanske forskere og kineserne har protestert kraftig mot planene om et amerikansk rakettforsvar. Men aller alvorligst er de amerikanske planene om store våpensalg til Taiwan, noe regjeringen i Beijing oppfatter som en innblanding i indre kinesiske forhold.

Til tross for ideologiske motsetninger og uenighet om en lang rekke internasjonale spørsmål, har handelen mellom Kina og USA vokst kraftig fra år til år i takt med den kinesiske veksten, og i fjor hadde den en antatt verdi på 115 milliarder dollar.

Nå frykter både amerikanske og kinesiske eksperter at flykollisjonen utenfor Hainan kan utvikle seg fra en diplomatisk krangel til en mer alvorlig krise som får følger for samarbeidet mellom de to land. I verste fall ser noen kommentatorer for seg en ny isfront mellom to stormakter, der Kina overtar Sovjetunionens gamle rolle som USAs hovedopponent på den internasjonale arena.