New York: Først røk jobben. Så røk leiligheten i Tennessee. Nå lever Alexandra Jarrin på et motell for penger hun har fått av en venn, og skjer det ikke noe snart, ender den arbeidsløse kvinnen – som mange andre kriserammede amerikanere – med å bo i bilen.

Så sent som i 2008 hadde hun et god jobb som kundesjef i en IT-bedrift og tjente nok til å dra på ferie til Karibia og studere på et privat universitet, forteller hun til New York Times. De dagene er forbi. I dag er sparepengene oppspist, arbeidsløshetsstøtten stanset og fremtiden dyster.

Millioner mistet jobben

Hun er ikke alene. Millioner av amerikanere har mistet jobben under krisen, og selv om økonomien nå atter er i vekst, er arbeidsløsheten stadig historisk høy. Den offisielle arbeidsløshetsraten er 9,6 prosent, og tar man også med dem som helt har gitt opp jobbjakten, er mer enn hver sjette amerikaner uten arbeid.

Derfor er alle amerikanske politikere og økonomer enige om at det er akutt behov for å sikre det spede oppsvinget.

Statsstøtte

For USAs president, Barack Obama, og hans økonomiske rådgivere heter resepten massiv statsstøtte. Den aller første større loven Obama presset gjennom Kongressen da han kom til makten i fjor, var en storstilt økonomisk redningspakke på over 4000 milliarder kroner.

Ifølge en rapport fra Kongressens budsjettkontor har redningspakken sikret mellom to og fem millioner arbeidsplasser, men prisen var høy. USAs statsunderskudd har eksplodert. I år utgjør det ni prosent av bruttonasjonalprodukt, og samlete gjeld nærmer seg med alarmerende fart 100 prosent av BNP.

Det har USA ganske enkelt ikke råd til, mener republikanerne som, liksom mange ledere i Europa, mener at sparing er veien ut av krisen.

Partiet har lansert kampanjen «YouCut», der velgerne via internett hver uke kan velge et statlig støtteprogram som bør avskaffes. Tankevekkende nok for Alexandra Jarrin og hennes likestilte er det aller første republikanske velgere vil droppe, offentlig støtte til arbeidsplasser til fattige.

Demokrater mot Obama

Og det er ikke bare republikanerne. Med mellomvalget mindre enn to måneder unna og historisk dårlige meningsmålinger for Obama og hans parti er også mange demokrater begynt å distansere seg fra massive statlige støtteprogrammer og fokusere mer på behovet for innstramming.

Men Obama holder fast på kursen om at vekst snarere enn sparing er veien ut av krisen, selv om også han er presset til å sikre at alle nye støtteprogrammer dekkes inn av innsparinger andre steder eller skatteøkning.

Mandag ba Obama Kongressen om ytterligere mer enn 300 milliarder kroner til infrastruktur, og i en tale i Cleveland la presidenten frem et forslag om å støtte økonomien med ytterligere et kjempebeløp – mellom 200 milliarder og 1000 milliarder kroner – i form av skattelette til næringslivet.

Støtte fra Nobelpris-vinnere

Noen av USAs mest fremtredende økonomer støtter Obama – ikke minst Nobelpris-vinner Paul Krugman, som i sine spalter i New York Times gjentatte ganger har kritisert Obama for ikke å gi nok statsstøtte.

«Den virkelige leksen fra 2009-10 er at skremselshistoriene om økonomisk støtte ikke er riktige, og at støtte virker. Men det har ikke vært nok. Vi trenger en dose til», skrev han sist fredag.

Det er også budskapet fra en annen Nobelpris-vinner, Joseph Stiglitz.

«Oppgangen er så svak at den nåværende støtten ikke er nok til å generere nye jobber for dem som kommer inn på arbeidsmarkedet, for slett ikke å snakke om de 15 millioner amerikanere som gjerne vil ha jobb og ikke kan få en», sa han nylig til Bloomberg og forklarte at eneste vei var mer offentlig støtte.

Alexandra Jarrin må håpe at de lytter i Washington.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN