Det var i pinsehelgen ingen tegn til forsoning mellom det tyske vertskapet og gjestene fra USA, verdens største kilde for CO2-utslipp.

Kansler Angela Merkel har lenge presset på for at de åtte største industrilandene og Russland skal binde seg til håndfaste mål for å bremse klimaendringene. Med resten av EU i ryggen vil hun:

  • Bedre energieffektiviteten med 20 prosent innen 2020.
  • Halvere CO2-utslippene innen 2050, målt mot 1990-utslippene.
  • Sette et tak for den globale temperaturøkningen på maks 2 grader celsius.
  • Forhandle frem en ny klimaavtale i 2009, som skal erstatte Kyoto-avtalen når denne går ut.
  • Arbeide for et globalt system for handel med CO2-kvoter.«Krysser røde linjer»

Alt dette er president George W. Bush og USA sterkt imot. Forhandlingene om teksten fra neste ukes G8-toppmøte i badebyen Heiligendamm ved Østersjøen har pågått i ukevis, og et amerikansk dokument som lekket ut i helgen viser en svært lite diplomatisk språkbruk:

«USA har fortsatt alvorlige, grunnleggende bekymringer i forhold til dette utkastet», heter det der, og:

«Behandlingen av klimaendringene er i strid med vår overordnede posisjon og krysser flere «røde linjer» når det gjelder hva vi ganske enkelt ikke kan gå med på».

Den amerikanske kritikken kommer etter at det opprinnelige tyske utkastet allerede er blitt utvannet på flere punkt.

USA har heller ikke signert Kyoto-avtalen. Ett av Bush-administrasjonens argumenter er at raskt voksende økonomier som Kina og India ikke er med, og at amerikansk økonomi dermed vil rammes urimelig hardt.

Begge landene er invitert av Merkel til Heiligendamm i neste uke, i et forsøk på å få dem med på laget. Men utsiktene her er heller ikke gode: I går sa Indias miljøvernminister at bindende utslippsmål vil ramme økonomien til utviklingslandene, og at India derfor er imot alle slike forslag.

To utveier for Merkel

Hele denne uken blir det hektisk møteaktivitet på høyt nivå i Tyskland, for å prøve å lirke på plass en klimaerklæring.

Nancy Pelosi, den mektige demokratiske flertallslederen i Representantenes hus i Kongressen, skal møte kansler Merkel i dag.

I går traff hun den tyske miljøvernministeren Sigmar Gabriel, som åpent beklaget den steile amerikanske holdningen. Men demokraten Pelosi, som ellers stadig vekk er i tottene på George W. Bush, ville ikke si om presidenten bør gå med på de tyske kravene.

Med så hard motstand fra USA, synes Merkel å stå igjen med to alternativer:

  • Å gjøre slutterklæringen fra G8-toppmøtet så rund og uforpliktende at alle kan signere den, også USA.
  • Å stå på den harde linjen, og lage et dokument som kanskje bare vil få støtte fra de store EU-landene og Japan.Etter Kyoto er viktigst

Internasjonale medier meldte i går at Angela Merkel uansett neppe vil gi etter for det amerikanske presset i forkant, men at hun vil ha direkte forhandlinger over bordet med president Bush.

Selve G8-møtet begynner onsdag i neste uke, men det er planlagt direkte samtaler mellom Merkel og Bush i forkant av toppmøtet, som går over tre dager.

Angela Merkel og resten av EU-ledelsen ønsker fremfor alt å berede grunnen for forhandlingene om en ny «etter-Kyoto»-avtale. Startskuddet skal gå på FNs klimakonferanse på Bali i desember. Målet er å være i mål innen 2009.

Å få med seg USA og resten av verden på dette, blir sett på som langt viktigere enn ordlyden i slutterklæringen fra Heiligendamm. En av grunnene er enkel: En klimaavtale vil være juridisk bindende for alle landene som signerer den. Det er ikke tilfelle for slutterklæringen fra et G8-toppmøte.

FABRIZIO BENSCH, Reuters