— I løpet av de nærmeste dagene vil president Juan Manuel Santos kunngjøre at fredsforhandlinger med FARC skal starte i Oslo 5. oktober. Deretter skal forhandlingene fortsette på Cuba, sier tidligere visepresident Francisco Santos, som for øvrig er fetter av president Santos.

— Vi ønsker ikke å kommentere spørsmål knyttet til eventuelt norsk engasjement i freds- og forsoningsprosesser, sier Utenriksdepartementets pressekontakt Frode Andersen til NTB mandag kveld.

President Santos har ikke kommentert opplysningene.

Egeland overrasket

Dersom forhandlingene blir en realitet, er det de første fredsforhandlingene mellom FARC og myndighetene i Bogotá på vel ti år.

Jan Egeland var i 2002 spesialutsending til Colombia. Han var også en av dem som var vertskap for forhandlingene som skjedde på begynnelsen av 2000-tallet.

— Jeg kjenner ikke til at dette skal skje, og kan ikke bekrefte det. Det vil være veldig overraskende at det skjer i Oslo igjen, men det er meget gledelig dersom de tar opp igjen tråden fra fredssamtalene vi gjorde for over ti år siden, sier Egeland til Aftenposten.

Rykter verserte

Det var den regionale, latinamerikanske TV-stasjonen TeleSUR, som er basert i Venezuela, som først meldte at fredsforhandlinger skal være i startgropen.

Ifølge TV-stasjonen møtte representanter for begge parter hverandre på Cuba mandag der de undertegnet en avtale om å innlede forhandlinger.

Myndighetene i Colombia var raskt ute med å avvise opplysningene. Men rykter om at en mulig fredsavtale med FARC er på trappene har versert i flere måneder. Blant annet har landets tidligere president Alvaro Uribe flere ganger skrevet om det på Twitter.

Svekket

Den venstreorienterte FARC-geriljaen har drevet en væpnet kamp i Colombia siden 1964, men er i dag betydelig svekket.

Geriljaen har vært beryktet for å bortføre tusenvis av mennesker og holde dem fanget i jungelen i årevis. Geriljaen har også mange tusen drap på samvittigheten.

En av de mest kjente fangene var presidentkandidaten Ingrid Betancourt, som ble bortført i 2002 og løslatt seks år senere.

Løsepenger fra bortføringsaksjonene har vært en viktig finansieringskilde for geriljaen, som også anklages for å være dypt involvert i narkotikahandel.

Stanse bortføringer

Tidligere i år erklærte FARCs nye leder Timoleon Jiménez at geriljaen vil slutte med bortføringene. Den colombianske regjeringen har tidligere satt som krav at geriljaen må sette gislene fri, slutte med bortføringer og angrep på sivile og militære mål før den vil innlede fredsforhandlinger.

FARC har lidd store tap siden 2008, da organisasjonens nestleder Raúl Reyes ble drept i et raid på ecuadoriansk territorium.

De siste årene er flere ledere blitt drept, og da den daværende lederen Alfonso Cano ble drept i et massivt angrep mot en av geriljaens leire i jungelen i november fjor, ble det omtalt som et mulig vendepunkt i konflikten.