Generalsekretæren tar i nå et kraftfullt oppgjør med Norges humanitære innsats i Irak. Egeland mener regjeringen har skuslet bort en unik mulighet til å bygge opp en humanitær beredskap i landet.

— Myndighetene sitter på gjerdet. Vi kunne reddet mange flere liv i en krig, dersom vi hadde hatt mer penger til å bygge opp nødhjelpslagre i Irak. Nå er det trolig for sent. Vi trenger fire uker fra vi får penger, til vi kan nå inn i Irak med hjelpen. Dersom det bryter ut krig i månedsskiftet februar/mars, blir grensene stengt, sier Egeland i samtale med Bergens Tidende.

- Kortslutning

Generalsekretæren viser til at Norges Røde Kors ved gjentatte tilfeller de siste månedene har bedt om ekstrabevilgninger fra Utenriksdepartementet (UD). Uten å nå frem.

— Argumentasjonen er at Norge ikke kan forskuttere med at en krig bryter ut, fordi det vil sende ut feil signaler. Det er en logisk kortslutning. Det finnes for tiden nærmere 200.000 amerikanske soldater i området. Det er jo et tydelig signal, kan du si. Og dersom vi mot formodning unngår krig, kommer jo ikke pengene bort. Jeg tror ikke myndighetene er klar over hvor ille den humanitære situasjonen for sivilbefolkningen i Irak allerede er.

Egeland understreker at Røde Kors har fått penger til å videreføre det løpende hjelpearbeidet i Irak.

— Vi har kurset rundt 100 norske hjelpearbeidere, som kan jobbe i landet under en krig. Samtidig har vi sendt ned mange trailerlaster med nødhjelpsutstyr, men det trengs minst ti ganger så mye. Tiltakene finansierer vi med oppsparte midler. Vi har bedt om 20 millioner kroner ekstra fra myndighetene, men har ikke fått fem flate øre til denne kriseberedskapen, sier han.

Nå planlegger Røde Kors en storstilt innsamlingsaksjon, for å ruste seg til det Egeland tror kan bli en «humanitær katastrofe av ukjente dimensjoner».

Sjokkert

I desember reiste Jan Egeland en uke rundt i Irak. Generalsekretæren sier han er rystet over det som møtte ham. Særlig gjorde besøk til flyktningleirer i Basra inntrykk.

— Jeg så barn som gikk barbeint i enorme hauger av søppel og kloakk. I fem plussgrader. Barn som var i ferd med å dø. På toppen av denne materielle elendigheten, kommer frykten for en ny krig. Journalistene i Irak rapporterer kun fra Bagdad. Men andre steder i landet er situasjonen mye verre.

Egeland mener norske politikere ikke er sitt moralske ansvar bevisst.

— Jeg mener Norge har et særlig ansvar i denne saken. Vi tjente 24 milliarder kroner i fjor på at oljeprisen økte som følge av krigsfrykten. Tenk hva vi kunne fått til, dersom noe av dette ble brukt på nødhjelp.

Generalsekretæren i Røde Kors, med lang fartstid i norsk utenrikspolitikk, etterlyser en etisk debatt om hvilke prioriteringer Norge gjør i krigssituasjoner.

— Skal vi bruke flere hundre millioner kroner på å bidra med noen jagerfly, og slik sett spille en perifer militær rolle? Eller skal vi i stedet bruke pengene på humanitær hjelp, og dermed spille en betydelig rolle? Det er en debatt norske politikere ikke har tatt tak i. Det synes jeg er forunderlig.

Skjønner ikke kritikken

Utenriksdepartementets pressetalsmann, Karsten Klepsvik, bekrefter at søknader om støtte til tiltak som begrunnes i krigen, ikke blir håndtert.

— Den norske regjeringen setter nå alt inn på å følge FN-sporet, og å løse denne konflikten gjennom fredelige virkemidler, sier han.

— Og da frykter dere at støtte til den irakiske sivilbefolkningen, sender ut signal om at Norge tror det blir krig?

— Ja.

— Flere hundre tusen amerikanske soldater i området rundt Persiabukta er kanskje et vel så tydelig signal?

— Finnes det noen norske soldater der, da? Generalsekretær Egeland får mene vår argumentasjon er absurd, dersom han tror en slik ordbruk tjener saken.

— Men er det noe motsetning mellom det å jobbe for en fredelig løsning - og å bidra med penger til en humanitær beredskap?

— Røde Kors får jo betydelig hjelp til å drive hjelpearbeid i Irak. Er ikke det gode nok penger? Vi mottar hele tiden søknader fra Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner. Generelle søknader om bistand behandler vi med raushet. Og Egeland vet jo bedre enn de fleste at Norge er det landet med kortest reaksjonstid når det gjelder humanitær hjelp, sier Klepsvik.

OPPRØRT: Generalsekretær Jan Egeland mener norske myndigheter somler med nødhjelpen til Irak. Han frykter en enorm humanitær katastrofe dersom det bryter ut krig. Utenriksdepartementet avviser kritikken.<p/>FOTO: HELGE SUNDE