— Det er ikke snakk om å «dele ut». Utviklingsarbeid er et spørsmål om et partnerskap mellom den rike og den fattige verden. Vi yter vår støtte på grunnlag av grundige prosjektsøknader og omfattende behandling. Det vet de som nyter godt av det norske utviklingsbudsjettet, sier utviklingsministeren og legger til:

— Derfor er det heller ikke nødvendig å ha noen sjekk i lommen når jeg besøker utviklingsprosjekter. Jobben er langsiktig.

Fredsprisvinner Jimmy Carter kalte den norske utviklingsministeren sin «favorittpolitiker» da de møttes etter Fredspris-tildelingen.

— Hvor stor sjekk har du fått? ville mediene vite.

— Ingen sjekk, sa Carter: - Vi jobber sammen og vet hvor vi har hverandre. Det er et langsiktig samarbeid.

— Alle som søker får den samme grundige behandlingen, sier utviklingsministeren tørt der vi sitter på hennes kontor i tredje etasje i Utenriksdepartementets Nordkvartal. Et enkelt, stilfullt kontor som bærer mest preg av arbeid, ikke representasjon. På bokhyllen i et hjørne, en vakker håndskåret figur fra Afrika, på det store konferansebordet, et sammenbrettet afghansk håndknyttet teppe.

— En gave fra president Karzai. Det er akkurat registrert og skal sendes til «staten».

— Hva med å ha det på veggen der, det ser ut som om det mangler noe?

— Kanskje det, grunner utviklingsministeren og ser mot den nakne veggen i det forholdsvis nyoppussede kontoret.

En av de verste

Jimmy Carter er bare en av de mange beundrerne Hilde Frafjord Johnson har i internasjonal storpolitikks jetsett.

Kunnskapsrik, engasjert og målbevisst som hun er, er hun bl.a. beskrevet av lederen for FNs Utviklingsprogram (UNDP), Mark Malloch Brown, som en «ekstraordinær kraft» som forstår skjæringspunktet mellom politikk og utvikling.

Ifølge Washington Post er lederen for den amerikanske utviklingshjelpen, Andrew Natslos, stolt over å ha vært med Hilde Frafjord Johnson på fisketur.

Og denne intervjuer har opplevd en ny åpenhet i samtaler med afrikanske ledere når vi har måttet medgi at «jo, jeg har møtt utviklingsminister Johnson noen ganger».

Under miljøtoppmøtet i Johannesburg tidligere i høst bidro hun sterkt til, gjennom sitt engasjement, at hele møtet ikke endte i kaos.

Vår utviklingsminister er nå i ferd med å bidra til en fredelig løsning på det hun selv omtaler som en av verdens alvorligste konflikter.

Det norske fredsarbeidet i Sudan nevnes stort sett bare i bisetninger, men det er et faktum at det i løpet av de siste halvåret er gjort betydelige fremskritt i arbeidet med å finne varige fredsløsninger.

I så måte kan den neste forhandlingsrunden mellom den muslimske Khartoum-regjeringen og den kristne SPLA-geriljaen bli avgjørende.

Så mennesker dø

— Hva gjør Norge i Sudan?

— Etter mitt syn to viktige ting. Vi bidrar til å dempe den rent menneskelige nød, forsyningssituasjonen er veldig kritisk. Det andre er å bistå aktivt i fredsprosessen i en av Afrikas mest brutale borgerkriger der det, med unntak av 10 år med fred, har vært sammenhengende krig siden britene forlot landet, sier Hilde Frafjord Johnson.

— Det er en konflikt som til nå har krevd 2 millioner menneskeliv, og ca. fire millioner mennesker er jaget på flukt i sitt eget land.

Utviklingsministeren legger ikke skjul på at hun opplever engasjementet i Sudan som en av sine viktigste utfordringer.

Enkelte dager er det bare denne saken hun arbeider med.

Det er Kenya som leder meklingen mellom partene med støtte av nabolandene, FNs generalsekretær og «fadderlandene» USA, Storbritannia og Norge.

Hilde Frafjord Johnson fikk for alvor øynene opp for den sudanske tragedien under sultkatastrofen i mai-august 1998.

— Det gjorde et veldig inntrykk da jeg bokstavelig talt så mennesker dø ute i felten. Og jeg lærte at verken mer penger eller mer regn alene kunne løse denne tragedien. Det var en menneskeskapt sultkatastrofe, derfor følte jeg også en veldig erkjennelse av de humanitære lidelsene, og at vi måtte gjøre noe for å lindre disse gjennom å få til fred mellom partene.

Viktige spørsmål gjenstår

Paradoksalt nok var det terrorangrepet mot World Trade Center 11. september 2001 som åpnet for et aktivt forsøk på å skape fred i Sudan. I jakten på terrorister endret amerikansk Sudanpolitikk seg, og selv om Det hvite hus er utsatt for et kraftig press fra en viktig anti-Khartoum-lobby, har Bush-administrasjonen stått fast og er gjennom en rekke bidrag i prosessen en aktiv spiller og tilrettelegger. Norges styrke er at vi har stor troverdighet i det kristen-dominerte Sør-Sudan der flere av lederne har tette bånd til Norge gjennom mange års bistandsinstast i sør.

— Vi kan godt si at landene i støttegruppen utfyller hverandre, sier Hilde Frafjord Johnson. Hun medgir at det har vært tøffe forhandlinger, og ser frem mot nye utfordringer når forhandlingene tas opp igjen i januar.

— Jeg tror det kan gå et godt stykke utover våren før vi kan ha håp om å være i havn.

— Hva er det som gjenstår?

— Viktig gjennombrudd har skjedd knyttet til stat og religion - eller religionsfrihet for sør og retten til selvbestemmelse. Om seks år skal det holdes folkeavstemning der befolkningen i sør skal avgjøre om de vil være uavhengige, eller om de vil høre til den føderale staten Sudan. Det som nå gjenstår er fordeling av de politiske posisjonene, det skal drøftes fordeling av ressursene, og ikke minst våpenhvile og hvordan overvåkingen av denne våpenhvilen skal organiseres. I den forbindelse er det jo et stort lyspunkt at det ikke har vært kamper i landet siden oktober og at partene overholder avtalen om dette, sier utviklingsministeren.

Positive meningsmålinger

— Vil dere lykkes?

— Mange mener at prosessen allerede er kommet så langt at den ikke kan stoppes. Men alt kan selvsagt skje.

Hilde Frafjord Johnson synes ikke særlig om å bli fremstilt som en slags utviklingspolitikkens internasjonale superstar. Slik hun faktisk blir utenfor landets grenser.

— Jeg har ikke så veldig behov for å være i mediebildet. Det er hyggelig å bli verdsatt, men det viktigste er å få frem at mer ressurser må brukes som kan lindre nøden, fjerne fattigdommen og gi alle barn rett til utdannelse, sier hun.

Utviklingsministeren gleder seg over en fersk meningsmåling som forteller at 89 prosent av de spurte støtter arbeidet for å utrydde fattigdommen.

— Og enda bedre. Over 90 prosent av ungdommen mener at Norge skal være en pionernasjon på dette feltet, sier Frafjord Johnson.

Hun vil ikke tillate at disse gode tallene blir en sovepute:

— Det kan være en skjør oppslutning, derfor må vi skape et engasjement som er motstandsdyktig mot politiske vinder. Vi må bokstavelig talt rotfeste de positive holdningene hos ungdommen. Derfor er det så viktig at vi får gjort synlig det vi gjør, at vi kan vise til resultater og på den måten slår tilbake mot løse påstander om at å drive utviklingshjelp nytter ikke, sier utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson.