3. oktober 2005 var en historisk dag. Da skiftet Tyrkia status fra å være et mulig kandidatland, til et land som er i forhandlinger. Men det er langt frem.

I forbindelse med at EU åpnet opp for Tyrkia i fjor høst sa Olli Rehn, kommisjonær med ansvar for utvidelsessaker, at man måtte regne med 10 til 15 år før Tyrkia kan oppfylle betingelsene for medlemskap. Det som den gang virket lenge, høres i dag svært optimistisk ut.

Denne uken sa kommisjonens president, José Manuel Barosso, at det kan gå 20 år før Tyrkia kan ha håp om å bli fullt medlem i EU.

Manglende menneskeretter

Grunnlaget for Olli Rehns prognose i fjor var nok det tempoet Tyrkia hadde for reformer før EU sa ja til å forhandle. Men i EU er skuffelsen stor over at reformtakten har gått ned de siste tolv månedene. Rehn har påpekt dette flere ganger de siste ukene, og dette er også bakgrunnen for Barossos uttalelse.

Hovedproblemet ligger i menneskerettighetene. EU krever at medlemslandene fullt ut respekterer grunnleggende menneskerettigheter, spesielt ytringsfriheten.

Tyrkia har ikke utmerket seg i så måte. Tvert imot. Manglende religionsfrihet, svak rettsbeskyttelse for kvinner, forfølgelse av den kurdiske minoriteten og manglende fagforeningsrettigheter er andre områder EU krever at det ryddes opp i. Tyrkia mangler både organisasjonsfrihet, streikerett og kollektiv forhandlingsrett, som er selvsagte goder i resten av EU-området.

Folkemord på armenerne

Den moderne tyrkiske staten ble etablert av Mustafa Kemal Atatürk i 1923. Det store ottomanske riket, med mange folkeslag, språk og regioner, hadde falt sammen. Nå skulle det dannes en stat med ett språk og en religion.

Men allerede i det ottomanske riket begynte den etniske og religiøse rensingen. I 1915 ble over en million armenere brutalt utryddet. Tyrkiske myndigheter har alltid benektet dette folkemordet, og hvis noen likevel hevder at det fant sted, risikerer de fengselsstraff.

Denne måneden har et flertall i den franske nasjonalforsamlingen svart med samme mynt. De vil gjøre det straffbart i Frankrike å hevde at folkemordet på armenerne ikke fant sted. Det kan leses som et håndslag til den halvannen million store armenske minoriteten i landet. Men de fleste ser det som en markering av fransk motstand mot å slippe tyrkerne inn i den europeiske klubben.

Knuten Kypros

Det bidro ikke akkurat til jubel i Brussel da den tyrkiske regjeringen for et par uker siden nektet å ta imot en delegasjon politikere fra EU-parlamentet. Meningen var å diskutere Tyrkias fremtid i EU. Men halvannen dag før møtet skulle finne sted krevde regjeringen at en greskkypriotisk politiker måtte fjernes fra EU-delegasjonen. Begrunnelsen var frykt for at gresk-kyprioteren skulle bruke besøket til propaganda.

EU-landet Kypros er en annen viktig hindring for tyrkisk medlemskap. I over 30 år har Tyrkia okkupert den nordlige delen av øyen, og nekter fortsatt kypriotiske fly og skip adgang til sine flyplasser og havner.

Prosessen videre

Spenningen nå knytter seg til den rapporten kommisjonen skal legge frem 8. november om de videre forhandlingene mellom Tyrkia og EU. Når Olli Rehn presenterer den, er det ventet at han vil komme med klare krav om at Tyrkia må få opp farten i reformprosessen.

I EU-parlamentet er tålmodigheten tynnslitt. Allerede før deres egen delegasjon ble avvist i Ankara, vedtok et flertall i parlamentet en kritisk rapport om Tyrkias manglende reformvilje.

Nobelprisvinner for retten

Orhan Pamuk er en av landets intellektuelle som er blitt forfulgt for sine ytringer. Forfatteren, som er årets Nobelpris-vinner i litteratur, ble før jul i fjor halt for retten. Han hadde i et intervju med en sveitsisk avis omtalt folkemordet på armenerne og i tillegg sagt at tretti tusen kurdere er blitt drept av den tyrkiske hæren.

Pamuk ble tiltalt for å ha fornærmet den tyrkiske stat og det tyrkiske folk, men domstolen avviste saken i januar. Det samme skjedde med saken mot en annen forfatter, Elif Shafak, i september. Hun ble tiltalt for å ha omtalt det samme folkemordet i sin roman «Slaktere», men også denne anklagen ble avvist av retten.

Disse to sakene er likevel bare små lyspunkt i en ellers mørk situasjon. EU-parlamentet slo nylig fast at Tyrkia har lang vei å gå før landet oppfyller kravene til ytringsfrihet, religionsfrihet og andre menneskerettigheter. Det samme vil ganske sikkert kommisjonen si 8. november.

Bro mellom sivilisasjoner

Selv om mange er imot, er det likevel ingen tvil om at det er sterke krefter innen EU som mener alvor og gjerne ser at Tyrkia kommer med i en senere utvidelsesrunde.

En hovedgrunn er landets strategiske og geografiske plassering mellom øst og vest. I en av verdens mest usikre og ustabile regioner kan muslimske Tyrkia bidra til stabilitet. Mange frykter at konflikten mellom den muslimske verden og vesten skal øke i styrke. Da kan et tyrkisk EU-medlemskap spille en nøkkelrolle som moderator og brobygger.