Alt fra tegneserier til kommunistisk litteratur er forbudt opp gjennom årene, men nå blåser det reformvind og forbudet blir opphevet.

Den tyrkiske nasjonalforsamlingen vedtok sist sommer å oppheve alle tidligere sensurvedtak, dersom ikke en domstol opprettholdt hvert og ett av dem i løpet av seks måneder.

Lørdag var tidsfristen ute, uten at det domstolene hadde opprettholdt et eneste sensurvedtak.

Blir opphevet

— Alle forbud som tidligere er innført av domstoler i hovedstaden, vil bli opphevet 5. januar, opplyser statsadvokaten i Ankara, Kursat Kayral.

Ifølge Kayral dreier det seg om 453 bøker og 645 tidsskrifter bare i Ankara-området.

Blant bøkene som har vært forbudt, er både «Det kommunistiske manifest», av Karl Marx og Friedrich Engels, og bøker av Joseph Stalin og Vladimir Lenin.

En tegneserie, et atlas, en rapport om menneskerettigheter i Tyrkia og et essay om kurderne har også stått på lista over forbudet publikasjoner, men som nå fritt kan distribueres igjen.

23.000 publikasjoner

Ifølge den tyrkiske publisistforeningen har til sammen 23.000 bøker, tidsskrifter, artikler og andre verker vært forbudt i Tyrkia.

— Disse forbudene kom ikke fra de sentrale styresmaktene, men ble vedtatt av ulike institusjoner i ulike byer til ulike tider, sier Metin Celal Zeynioglu i publisistforeningen.

— De fleste er glemt opp gjennom årene, og forlag har trykket opp igjen flere verker selv om de var forbudt.

Et av eksemplene er de samlede verkene til den tyrkiske poeten Nazim Hikmet, som døde i eksil i Moskva i 1963. Bøkene hans er alt å finne i bibliotekene, til tross for forbudet.

Symbolske

Reformene blir av mange derfor sett på som symbolske, og noen tviler på om de er uttrykk for reelle endringer i Tyrkia.

— Tankegangen er ikke endret, mener Omer Faruk som tidligere var sjef for forlaget Ayrinti.

Den internasjonale organisasjonen The Committee to Protect Journalists (CPJ) opplyste i desember at det satt 49 journalister fengslet i Tyrkia, flere enn i noe annet land. De aller fleste av dem er kurdere.