— Vi må bort fra forestillingen om at et land enten er medlem eller ikke-medlem av EU. Vi må tilby dem som ikke kan eller vil gå inn i Unionen en annen modell, et EØS pluss.

Det sa den tyske kristeligdemokraten Elmar Brok, leder av Europaparlamentets utenrikskomité, i Brussel i går. Pressekonferansen dreide seg om arbeidet i EUs Reformkonvent, som plutselig har fått en rolle også i EUs håndtering av sin hete potet, Tyrkia.

Konsekvenser for Norge

Tyrkerne ble innvilget «kandidatstatus» av EU i 1999 og presser på for å komme inn i Unionen. Nylig ble det signalisert at Tyrkia på EU-toppmøtet i København kan få tildelt en dato for medlemskapsforhandlinger noen år frem i tid.

Det har utløst reaksjoner. Blant dem som mener Tyrkia langtfra er modent for EU-medlemskap er EPP, paraplyorganisasjon for EUs konservative partier. EPP har den største gruppen i Europaparlamentet og medlemmene sitter med regjeringsmakt i de fleste EU-land.

På pressekonferansen i går deltok Elmar Brok og EPPs president, Belgias tidligere statsminister Wilfred Martens. De to mener altså at løsningen for Tyrkia kan være «EØS pluss», et slags B-medlemskap Bergens Tidende meldte om arbeidet med for en ukes tid siden.

Hvis ideen vinner terreng, kan konsekvensen for Norge bli både positiv og negativ. Det vil være negativt - sett fra norsk næringslivs synsvinkel - hvis EØS-avtalen svekkes for å bli tilpasset økonomisk sett svakere land. Men det kan også være positivt hvis EØS omfattes med ny interesse fra EUs side og det åpnes dører til politiske organer der Norge i dag ikke er med.

For forskjelige

— Det er for tidlig å si om EØS-avtalen må endres. Først må vi finne ut om våre ideer finner gjenklang, sier Elmar Brok til Bergens Tidende.

— Kan du se for deg at land som Tyrkia, Ukraina, Sveits og Norge får en lik organisering av sitt forhold til EU?

— Landene er for forskjellige til det, men deler av det politiske rammeverket kan bli det samme. Dersom vi kommer videre med EØS pluss, må vi naturligvis trekke Norge inn i prosessen på et tidspunkt, sier Elmar Brok.

Utgangspunktet for diskusjonen er arbeidet i EUs Reformkonvent. I det foreløpige utkastet til det som skal bli EUs konstitusjon heter det at Unionens nærmeste naboland skal tilbys en «privilegert status». På sin kongress i portugisiske Estoril i oktober ville EPP at dette skulle innebære «EØS pluss en politisk komponent».

På et nytt møte i Frascati i Italia forrige uke, utviklet partigruppen tankegangen: Et «europeisk partnerskap» kan bestå av ýdeler av eller alle regler relatert til det indre marked, men også felles insitusjoner eller en adgang til assosiert deltakelse i arbeidet til Unionens institusjonerý.

Ikke bare EPP tenker i denne retning. Den liberale toppfiguren i Europaparlamentet, Andrew Nicholas Duff, sa nylig til BT at han ser for seg et B-medlemskap i EU som kan omfatte et bredt spekter av land, Norge inkludert.