Seniorforsker Michael Emerson ved London School of Economics og European Policy Centre i Brussel er blant mange som frykter den stadig mer sannsynlige Irak-krigens konsekvenser for det digre landet som både er europeisk og asiatisk. Og som grenser til Irak.

Emerson mener Tyrkia står overfor to akutte farer.

— Økonomien i Tyrkia vil bli hardt rammet. Landet er avhengig av oljeimport og av turisme. Begge felt vil lide ved en krig. Dessuten har den tyrkiske stat en enorm gjeld. En krig i Tyrkias nærområde vil øke renten og påføre staten store ekstrautgifter. Et økonomisk tilbakeslag vil destabilisere landet, særlig nå etter en periode der det har gått bedre, sier Tyrkia-eksperten til Bergens Tidende.

Enda verre kan det, ifølge Emerson, bli dersom en krig fører til at kurderne i Nord-Irak får opprette en egen stat. Den vil virke som en magnet på Tyrkias egne 12 millioner undertrykte kurdere.

— Dette er en eksistensiell trussel mot Tyrkia. I en slik situasjon har regjeringen i Ankara sagt at den kan se seg nødt til selv å invadere Nord-Irak for å få kontroll, sier Michael Emerson.

Kanskje er det delvis av disse grunnene Tyrkia er et av landene med størst registrert motstand mot krig i Irak - over 80 prosent sier nei.

Men den nære alliansen med USA er i ferd med å tvinge NATO-landet Tyrkia til å la amerikanerne angripe Irak fra sin jord.

Begge de mulige konsekvensene av krig mot Saddam Hussein vil naturligvis skape ytterligere vansker i Tyrkias årelange bestrebelser for å komme inn i EU, uansett om det gode forholdet til USA består.

Det er vanskelig nok fra før. Helt inntil EU-toppmøtet i København i desember i fjor, håpet tyrkerne at de ville få en klar dato for å starte medlemskapsforhandlinger. Men alt tyrkerne fikk, etter mye om og men i Danmark, var et løfte om at EU skulle vurdere Tyrkia på nytt i desember 2004. Ville tyrkerne da oppfylle alle EUs krav, skulle forhandlingene starte.

De viktigste kravene er på menneskerettighetsfeltet, der Tyrkia alt har gjennomført mange reformer: EU forlanger blant annet flere og større rettigheter for kurderne, full avskaffelse av tortur, større ytrings- og pressefrihet og mindre militær innflytelse i det politiske liv.

Etter noen korte raseriutbrudd, valgte Tyrkia å bøye seg - og avtale et nytt stevnemøte med EU. Den nye statsminister Abdullah Gul fra AKP, det tidligere islamistiske partiet, lover reformer i bøtter og spann.

— EU vil ikke være i stand til å klage på en eneste ting i 2004, har Gul sagt.

Men så enkelt blir det ikke, heller ikke hvis Tyrkia bidrar tilstrekkelig til en løsning på delingen av Kypros. Det kommende EU-medlemmet i Middelhavet er delt i en gresk og en tyrkisk del.

I København var EU nemlig langt fra den nødvendige enigheten om å ta Tyrkia inn. Det hersker uenighet om hvorvidt Tyskland hadde tre eller fem land med seg i ønsket om å gi tyrkerne en konkret dato for forhandlinger. Men minst ni land var altså mot. Og i 2004 har EU kanskje ytterligere ti medlemmer. Alle må være enige før Tyrkia slippes inn. Mange tror det aldri vil skje.

— Hva er egentlig problemet for EU?

— Hovedproblemet er at Tyrkia er så stort. Målt i folketall vil landet være EUs nest største, med utsikter til å passere Tyskland om 10-15 år. Tyrkia vil måtte gis stor makt, samtidig som det er mye fattigere enn selv de ti påtroppende medlemslandene. Tyrkisk medlemskap gir EU en rekke økonomiske, sosiale og politiske problemer, sier Michael Emerson.

— Noen mener EU er skeptisk fordi Tyrkia er muslimsk?

— Det er kommet noen ytringer i den retningen, men jeg er ganske sikker på at religion ikke vil være noe moment. EU er i ferd med å tilta seg en identitet som et postreligiøst samfunn, sier Emerson.

Den tyrkiske skribenten Selcuk Gultasli i Brussel er ikke like overbevist. Han mener religion er en av de reelle grunnene til EUs skepsis. Han mener likevel at Tyrkia nå må gå ekstrarunden frem til desember 2004 og gjøre det EU ber om.

— Men hvis EU da igjen finner påskudd for å utsette Tyrkias medlemskap, da vil Brussel ha bevist at EU er en eksklusiv kristen klubb der muslimer ikke kan høre hjemme, skriver Gultasli i Alternatives, et tyrkisk tidsskrift for internasjonal politikk.

EU har minst tre grunner for å ta inn Tyrkia i varmen. For det første vil tyrkisk medlemskap automatisk gi EU en rolle å spille i Midtøsten, og det har EU ønsket seg lenge. For det andre kan EU her bidra til å stabilisere og utvikle en sekulær stat med muslimsk befolkning - det kan også gi stor innflytelse i den muslimske verden. Og for det tredje; å ha Tyrkia inne kan alt i alt gi færre problemer enn å ha landet som en løs kanon på dekk.