Det hjelper antakelig lite om 15.000 entusiastiske tilhengere møter lederen av Bevegelsen for Demokratisk Forandring (MDC), Morgan Tsvangirai, med en løftet åpen hånd i valginnspurten.

Robert Mugabes ZANU PF vil etter alt å dømme igjen sikre flertallet i nasjonalforsamlingen. Spørsmålet er om partiet vil sikre det 2/3-flertall som må til for å endre grunnloven slik at den 81 år gamle Mugabe blir landets ubestridte leder på livstid.

REGIMET ER UPOPULÆRT , men det har sin solide støtte, ikke minst utover i landet. Det har vært en valgkamp preget av vold og skitne triks, men opposisjonen er svekket, faktisk er den svakere enn ved valget for fem år siden, sier CMI-forsker Elling Tjønneland. Han har fulgt utviklingen i Zimbabwe nøye i mange år.

Den åpne hånden er det offisielle partimerket til opposisjonspartiet MDC. En kontrast til Mugabe-partiets knyttnevepolitikk.

Partilederen Morgan Tsvangirai, anklaget for og frikjent for forræderi og med en ny forræderianklage i vente, sa på en massemønstring i Harare i påsken at valget egentlig er enkelt:

— Dere kan velge mellom tyver, kjeltringer og drapsmenn eller politikere som ønsker å ta barna i Zimbabwe til det lovete land.

Valgkampen har vært preget av mindre vold enn fryktet på forhånd. På den annen side er hele valgapparatet fikset på en slik måte at MDC ikke har store sjanser til et gjennombrudd. Uavhengige undersøkelser har vist at manntallene er fulle av navn på velgere som enten er døde eller har forlatt landet - minst en million navn er registrert på falskt grunnlag.

I tillegg kommer svekkelsen av MDC og partiets velgergrunnlag, slik Tjønneland påpeker. Minst to millioner zimbabwere skal oppholde seg illegalt i Sør-Afrika, de har rømt hjemlandet både av politiske og økonomiske årsaker.

NOEN UAVHENGIG og kritisk valgobservasjon ønsker Mugabe ikke. Det er bare venner av regimet som er velkomne. land som åpent støtter ZANU PF, eller ikke har kommet med kritikk.

Observatører fra USA, Det britiske Samveldet, Australia, Japan, EU og andre europeiske land som var kritiske til gjennomføringen av parlamentsvalget i 2000, er nektet adgang eller kastet på dør. Mens Sør-Afrika sammen med andre ledende demokratier som Tanzania, Namibia, Chile, Iran, Venezuela og Russland er på plass for å kontrollere at alt går riktig for seg.

Carter-senteret, tidligere president Jimmy Carters uavhengige stiftelse for humanitært arbeid og menneskerettigheter, er blitt stemplet som en terroristorganisasjon og kastet på dør. LO i Sør-Afrika er nektet adgang på grunn av sine bånd til opposisjonspartiet MDC. Femti journalister fra internasjonale nyhetsmedier ble nektet visum - «fordi de lyver om oss» - mens reportere fra det regjeringskontrollerte radio- og fjernsynsselskapet i Sør-Afrika fikk visum. Mot å betale en avgift på 600 USD pr. medarbeider.

KANSKJE PENGER SOM er med og finansierer noen av de pc-ene som Robert Mugabe og hans kone rundhåndet deler ut til skoler rundt om i landet. Et forsøk på å kjøpe stemmer i strid med valgloven, sier kritiske observatører som under dekknavn formidler sine inntrykk via det anerkjente instituttet for krig- og fredsreportasje, IWPR.

Og man kan tenke sitt når pc-er deles ut til skoler uten elektrisitet, som mangler lærebøker og som noen steder ikke engang har fått taket reparert. Og hvor kommer pengene til Mugabes helikoptertransport fra? Offisielt er statskassen bunnskrapt. Regjeringen har bedt det internasjonale samfunnet om økonomisk hjelp for å skaffe befolkningen mat, etter en ny feilslått høst.

Landet som skulle være det sørlige Afrikas kornkammer, har i dag brukket ryggen. I år er under en firedel av den dyrkete marken tatt i bruk.

Mye av dette tilskrives Mugabes omstridte landreform, et sentralt tema foran valget for fem år siden. De hvite farmerne skal fratas sine eiendommer, uten noen form for økonomisk kompensasjon. Landet skal fordeles mellom de som støttet Mugabe i uavhengighetskrigen. En av konsekvensene: I løpet av de siste fem årene er tallet på hvite farmere redusert fra 5000 til 400. Samtidig er matproduksjonen på et minimum.

Et av de siste ofrene ble norskfødte Ole Sunde. Samme dag som Mugabe innledet valgkampen, ble 66-åringen kidnappet på farmen sin og ført bort. Han ble senere funnet kvalt med ståltråd. Mistanken går mot Mugabes ungdomsmilits og organisasjon for krigsveteraner.

Et paradoks i denne sammenhengen er at flere andre afrikanske land, senest Nigeria, har ønsket de hvite farmerne fra Zimbabwe velkommen. Hensikten er å utnytte deres kunnskaper om matproduksjon for å sikre selvforsyningen og å komme bort fra sultspøkelset som henger over mange land.

MYE AV MUGABES valgkampretorikk har vært rettet mot en ytre fiende - Vesten og den hvite mann.

Han har æreskjelt den britiske statsministeren Tony Blair - «en løgner» - og USAs utenriksminister Condoleezza Rice - «den hvite manns slave». Og han har gjort sitt ytterste for å gi inntrykk av at opposisjonslederen Morgan Tsvangirai - «Vestens løpergutt» - er i allianse med disse.

Mugabe er sjelden en mann av få ord - helten fra uavhengighetskrigen som etter hvert er blitt 81 år - bruker både to og tre timer for å fremme sitt budskap på valgmøtene.

Sterkest står han og partiet hans - et sosialistisk parti bygget på vestlige kommunistpartiers tradisjoner - i landdistriktene. Kanskje har det sammenheng med den nevnte landreformen.

Opposisjonspartiet MDC er sosialdemokratisk, vokst frem fra en uavhengig fagbevegelse, og står naturlig nok sterkest i byene. Under valget for fem år siden vant det hovedstaden Harare. Et av budskapene fra partileder Tsvangirai i årets valgkamp er at Harare ikke må bli dominert av ZANU PF igjen.

Men ånden fra uavhengighetskrigen er fortsatt sterk i Zimbabwe. Før valgkampen startet sendte de øverste sjefene i forsvaret og sikkerhetspolitiet ut et opprop om at den politiske makten i landet aldri kan overlates til folk som ikke hadde deltatt i borgerkrigen. Adressaten var klar: Morgan Tsvangirai. Han kjempet også for et fritt og uavhengig Zimbabwe, men han ble aldri geriljasoldat. Det brukes fortsatt mot ham for det som det måtte være verd.

ALLE DE 120 PLASSENE i nasjonalforsamlingen som velges direkte, er på valg. I tillegg utpekes 30 representanter direkte av presidenten.

Hovedkampen står mellom ZANU PF og MDC, to små partier, ZANU-Ndonga og Den nasjonale alliansen for godt styre har små sjanser til å gjøre seg gjeldende.

Ved valget i 2000 fikk ZANU PF 62 representanter, mens MDC fikk 57, mens ZANU-Ndonga fikk en plass i parlamentet.

ZANU PF har styrt landet siden uavhengigheten i 1980. Zimbabwe var de facto en ettpartistat frem til 1999 da MDC kom inn på arenaen, et resultat av misnøye med Mugabe og hans styre. Ved siden av fagbevegelsen var det borgerrettsbevegelsen som sto bak etableringen av opposisjonen.

Men MDC gis lite håp om noe gjennombrudd denne gangen. Og det fryktes at Condoleezza Rice får rett i sin påstand om at Zimbabwe er en tyranniets utpost - på linje med bl.a. Nord-Korea og Iran.

ENEHERSKER: Ingenting tyder på at Robert Mugabe (her på valgmøte sammen med konen Grace i gult) skal miste presidentverdigheten i dagens valg i Zimbabwe.<p/> FOTO: REUTERS<p/>
TAPER IGJEN: Morgan Tsvangirai er antakelig sjanseløs i sin streben etter å vippe Mugabe av pinnen. I hvert fall denne gang ...<p/> FOTO: REUTERS