Den eneste en kan lære må være at intet skjold er tett nok. Og at alle er sårbare. Ingenting kan til slutt hindre en velutstyrt terrorgruppe fra å slå til med selvmordsattentater — selv i hjertet av den frie verden.

Mens redselsbildene fra USA sprer sjokk overalt i verden, reagerer selv terroreksperter med vantro og mangel på svar.

— Attentatene viser at alle stater er sårbare overfor terrorisme, uansett hvor mye de forsøker å beskytte seg. Katastrofen viser at man aldri må redusere forsvarsverkene, sier Irene Stoeller, tidligere leder for Frankrikes antiterrorpoliti.

Store investeringer

De vestlige samfunn har investert milliarder av kroner, franc, pund og dollar i bekjempelse av terrorisme etter en rekke terrorangrep i vestlige land både fra hjemlige ekstremister og islamske terrororganisasjoner i 1980- og 1990-årene.

USA har etter president George W. Bush overtakelse av embetet for alvor satt søkelyset på bekjempelsen av terrorisme. For få uker siden erklærte det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon, som i går sto i flammer, at tre spesialutdannede militærenheter nå var klar til å besvare terrorangrep på USA med masseødeleggelsesvåpen.

To av avdelingene er plassert nettopp i New York og Washington, hovedscener for gårsdagens redsler, og de kunne intet stille opp mot selvmordsattentatene.

Heller ikke president Bush' ønske om å utvikle et avansert rakettskjold mot raketter avfyrt fra såkalte gangsterstater ville ha vært et svar mot kapringen av flyene. Selv ikke anti-luftforsvaret som lenge har vært oppstilt omkring Pentagon, var i går i stand til å forhindre angrepet.

Europeere tenker annerledes

I Europa peker flere analytikere på at den amerikanske sikkerhetspolitikken i det store og hele er altfor fokusert på teknologi og militære løsninger - og for lite på diplomati.

— Europeerne har en helt annerledes holdning til sikkerhet. Vi forsøker å samarbeide, føre dialog og integrere - mens amerikanerne forsøker å konfrontere, eskalere og dominere. De betrakter svært mange problemer som militære problemer, mens EU omvendt finner sivile løsninger på problemer som tradisjonelt betraktes som militære, sier Marc Houben, forsker i sikkerhetspolitikk på Brüssel-tenketanken CEPS. Han fremhever at det har lyktes EU å sikre fred og stabilitet på nesten hele det europeiske kontinentet uten egentlig å føre en sikkerhetspolitikk.

— Så lenge europeerne bruker fredelige midler, er de ikke truet på samme måte som amerikanerne, sier Marc Houben.

I Europas hovedstad Brussel følte folk seg da heller ikke truet i går - ute i NATOs hovedkvarter i utkanten av byen, hvor alle unntatt en mindre krisestab ble evakuert.

I Brussels EU-kvartal gikk byråkratene rolig til og fra kontorene sine. På slutten av dagen kunne man spasere rett inn i EU-kommisjonen uten å bli kontrollert, og en vakt fortalte at kommisjonens ansatte bare hadde fått vite at de fikk lov til å gå tidlig hjem "på grunn av de spesielle omstendighetene". Samme melding pleier å sendes ut når det er hetebølge.

Europeerne skal likevel ikke nødvendigvis tro at deres internasjonale politikk er så mye "smartere" enn den amerikanske.

— Vi må ikke glemme at USA bærer et enormt ansvar. USA er den eneste makt som er i stand til å gripe inn i alle verdensdeler til fordel for demokrati og sikkerhet. Derfor er det lettkjøpt å fremheve EUs myke modell. Kanskje ville europeerne ikke være så myke hvis de ble utsatt for så massive angrep som amerikanerne, sier René Leray, som har arbeidet mange år i EU-kommisjonens utenrikspolitiske avdeling.

— Det er tale om en militær operasjon som ingen terrorgrupper kunne utrette alene. Å koordinere så mange terrorattentater på under en time i et USA som tross alt er meget beskyttet, krever en militær koordinasjon. Gruppen må ha fått hjelp fra et lands etterretningstjeneste og militære, sier den franske terroreksperten, Roland Jacquard. EUs utenriksministere samles i kveld til et ekstraordinært møte i Brussel. Blant europeiske diplomater snakker man allerede om at USA har undervurdert konflikten i Midtøsten og burde ha opptrådt langt mer aktivt.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

AV PIERRE COLLIGNON og JØRGEN ULLERUP