JESPER KONGSTAD

Den akutte krisen dekker over at mange EU-land — i takt med en økende folkelig skepsis - mener at Tyrkia rett og slett ikke hører hjemme i Europa-familien, med Unionens verdigrunnlag.

Men de færreste sier det høyt.

Sier det flere mener

Frankrikes innenriksminister sier det slik:

— Tyrkia hører ikke hjemme i Den europeiske union. Europa er skapt for europeiske stater.

Nicolas Sarkozy kom med denne klare meldingen torsdag. Han er blant favorittene til å overta presidentembetet i Frankrike neste år.

Budskapet om at det store muslimske landet ikke hører til i Europa avdekker at den siste ukens dramatiske nedkjøling i forhandlingene mellom EU og Tyrkia ikke bare handler om kypriotiske skips adgang til tyrkiske havner, og manglende reformer.

Striden om medlemskapsforhandlingene med Tyrkia stikker langt dypere, i et vanskelig og følelsesladet oppgjør om EUs grenser, verdier og identitet. I denne sammenheng er Kypros kun en stedfortreder for det egentlige dilemma:

Flere av EU-landene mener dypest sett det samme som den franske innenriksministeren, og mange av EUs borgere: Tyrkia hører ikke helt hjemme i den europeiske familien - selv om alle de 25 EU-landene i desember 2004 enstemmig vedtok å åpne forhandlinger med tyrkerne.

Forhandlinger i krise

Etter bare 14 måneder er forhandlingene endt i krise. Det kan tyde på at Tyrkia aldri kommer til å bli EU-medlem, i hvert fall ikke fullt ut. Ingen regjeringssjefer sier dette direkte - for hvem skal ta ansvaret for en slik melding til Ankara, i en tid da det er behov for brobygging til muslimene i Midtøsten?

Nei, tvert om har Brussel det travelt med å forsikre om at toget ikke er avsporet.

Men i et EU som har nådd en smertegrense for utvidelser brer det seg en folkelig skepsis. Det er økende bekymring for tyrkernes gjentatte krenkelser av menneskerettighetene, problemer med ytringsfrihet, og kvinners rettigheter.

Av denne grunn passer striden mellom Tyrkia og den greskkypriotiske staten uten tvil godt for skeptiske land som Tyskland, Frankrike, Danmark og Hellas.

Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen var sammen med kollegene fra de kritiske landene raskt ute med full oppbakking til å fyse forhandlingene fordi Tyrkia ikke vil anerkjenne Kypros.

Presser på

En gruppe land presser nå på for enda hardere sanksjoner, frem mot EUs toppmøte i Brussel 14.-15. desember. Da skal stats- og regjeringssjefene avgjøre om de støtter suspensjonen av forhandlingene. Samtidig skal de drøfte EUs evne til å oppsluke flere land.

Motstanden mot tyrkisk medlemskap, og Unionens vekstsmerter, spilte en hovedrolle da franskmenn og hollendere i fjor stemte nei til EUs «grunnlov» - og dermed sendte EU ut i krise. Etter kalddusjen fra velgerne har selv den pro-tyrkiske franske presidenten Jacques Chirac i denne uken støttet Kommisjonens forslag om å fryse Tyrkia-forhandlingene. Chirac har tidligere lovet franskmennene en folkeavstemning om et eventuelt tyrkisk medlemskap. Det samme har Østerrike.

Men ikke mange diplomater i Brussel tør å satse penger på at velgerne vil si ja.

Meningsmålinger i EU-land har det siste året vist en voksende motstand mot tyrkernes kurs mot Unionen. Og internt i Tyrkia har oppslutningen om EU-medlemskap vært synkende, i takt med at Tyskland, Frankrike og EU-Kommisjonen har skjerpet tonen. I dag avviser to tredeler av tyrkerne et medlemskap i Unionen.

Vil bygge på kriste røtter

Tysklands kansler Angela Merkel har tatt et oppgjør med sin forgjengers pro-tyrkiske linje. Hun har flere ganger tatt til orde for et privilegert partnerskap, heller enn et fullverdig medlemskap. Dette støttes av Sarkozy.

Den danske statsministeren har lansert en idé om at visse land kan knyttes til EU i et utvidet økonomisk samarbeid - men har riktig nok ikke nevnt Tyrkia i den forbindelse.

Angela Merkels kristeligdemokratiske parti CDU ønsker en union som bygger på Europas kristne røtter. I en slik visjon passer ikke en stat der 98 prosent av de 73 millioner innbyggerne er muslimer.

Slagsmålet om Europas religiøse røtter ventes å dukke opp også når Merkel neste år skal prøve å redde stumpene av EUs skibrudne grunnlovstraktat.

Strategisk viktig

EU-toppmøtet 14. og 15. desember kan utvikle seg til et slagsmål. Tyrkias erklærte venner er Storbritannia, Italia, Sverige, Spania og Belgia. Sammen med USA advarer de mot å vende Tyrkia ryggen. Men det skyldes etter alt å dømme mer geopolitiske, strategiske og sikkerhetspolitiske interesser enn ønsket om å utvide EU ytterligere.

Om bare en måned blir 30 millioner fattige rumenere og bulgarere medlemmer i EU - til tross for fortsatte problemer med korrupsjon og manglende reformer. Samtidig er det utbredt enighet om at Balkan-landene Serbia, Bosnia, Albania, Montenegro, Makedonia, Kroatia og Kosovo også skal innlemmes i den europeiske familien i de kommende år.

Men så er det sannsynligvis slutt.