Demonstranter kom fra hele USA for å delta i protestmarsjen mot krigen kaldt vårvær i Washington. Samtidig var det demonstrasjoner i en rekke andre byer i USA for å markere fireårsdagen for invasjonen i mars 2003.

Selv om det var mange tusen med i marsjen, greide ikke arrangørene å samle like mange mennesker som den første store marsjen mot Vietnamkrigen i 1967 som markerte at amerikanerne var i ferd med å bli lei av den blodige krigen.

– Jeg var med i 1967 her, sa den 59-årige Maureen Dooley. Men hun påpekte at ingenting ble oppnådd med en gang. – Det tok sju år å få slutt på krigen, sa hun.

På et podium i en parkeringsplass foran Pentagon krevde tidligere justisminister Ramsey Clark at president George W. Bush blir stilt for riksrett, mens Cindy Sheehan, som mistet sin sønn i krigen, krevde øyeblikkelig amerikansk tilbaketrekning.

– Vi befinner oss her i skyggen av dødsmaskinen. Vi må få den lagt ned, sa Sheehan som ble kjent for å sin protestleir utenfor ranchen til Bush i Texas.

Mange krigsveteraner, noen av dem i full uniform, deltok i marsjen som begynte i området mellom Lincoln-minnesmerket og minnesmerket for Vietnamkrigen, og krysset Potomac-elva for å marsjere mot Pentagon.

Motdemonstrasjon

En mindre gruppe tilhengere av krigen kledd i svarte lærjakker konfronterte demonstrasjon. De ropte slagord for USA, spyttet på demonstrantene og rev opp plakatene til krigsmotstanderne.

President George W. Bush var på feriestedet Camp David i helgen, men lot sin talsmann Blair Jones gi en kommentar.

– Vår grunnlov garanterer alle borgere rett til fredelig å si sin mening. Kvinner og menn i den amerikanske hæren kjemper for at det irakiske folk skal få samme rettigheter, sa han.

Mange byer

I Los Angeles deltok også flere tusen mennesker i en protestmarsj mot krigen. Arrangørene mente at flere titusener var med, men politiet satte tallet til 5.-6.000.

«Verste president noensinne» og «På tide med regimeskifte i Washington» var blant meldingene demonstrantene hadde malt på sine bannere og plakater.

En rekke kjendiser deltok også, blant dem skuespillerne Martin Sheen og Maria Bello. Også Ron Kovic, Vietnam-veteranen som ble berømt gjennom filmen «Born on the Fourth of July» var med.

Hele verden

Titusener av mennesker var med i demonstrasjoner mange andre steder i verden også lørdag.

En av de største demonstasjonene fant sted i Madrid der minst 100.000 mennesker var med i en fire kilometer lang marsj gjennom byen. Arrangørene mente at 400.000 deltok.

Med kjentfolk som filmregissøren Pedro Almodóvar i spissen bar demonstrantene bannere med slagord som «Bush og Aznar skyldige i krigsforbrytelser» da de marsjerte til minnesmerket for de 191 som ble drept i terroraksjonen mot flere tog i Madrid i mars 2004.

Tyrkia og Hellas

I Istanbul marsjerte 6.000 i gatene og ropte slagord som «Stans okkupasjonen», og «Bush, dra hjem» og «Vi er alle irakere». I Hellas møtte hundrevis av mennesker opp i Aten og Tessaloniki for å vise sin motstand mot USA.

I København marsjerte flere hundre demonstranter mot Danmarks deltakelse i krigen. Demonstrantene marsjerte til den amerikanske ambassaden der det ble holdt appeller og hengt opp bannere med slagord. Politiet fulgte nøye med, men demonstrasjonen gikk rolig for seg.

Andre steder der det ble arrangert demonstrasjoner, var blant annet Budapest, der tusener av mennesker dannet fredssymbolet med stearinlys, Australia, Sør-Korea, Chile, Kypros, Tsjekkia og Sverige.

I kaldt vårvær marsjerte tusener av amerikanere til Pentagon for å si sin mening om Irak-krigen. De håper å få i gang samme prosess mot krigen som under Vietnam-krigen.
JONATHAN ERNST