Özlem Dalkiran (38) er forsiktig optimist når hun prøver å se inn i glasskulen og spå om fremtidsutsiktene i det svære landet mellom øst og vest. Som leder av Amnesty i Tyrkia merker hun på mange måter at det sterke internasjonale søkelyset mot menneskerettighetene setter sine spor. Dødsstraffen for eksempel ble avskaffet for et år siden.

Hun er selv en av idealistene som håper at et EU-medlemskap om ikke så altfor mange år vil bane vei for reformer, selv om hun er skeptisk til de økonomiske argumenter som brukes for å bringe Tyrkia inn i EU.

Dalkiran, som er fra Istanbul — og ikke kurder, leder en liten organisasjon på bare hundre medlemmer i fire byer. Hun arbeidet i filmbransjen før hun i 1996 var med og startet Amnesty.

Tortur fortsatt

Hun har vært i Bergen de siste dagene som en av deltakerne på konferansen for menneskerettighetsforkjempere. Det er i regi av det internasjonale nettverket for ti menneskerettighetshus i Øst-Europa, Balkan, Øst-Afrika og Skandinavia hun er til stede for å få impulser med tanke på å starte et liknende «hus» i sitt hjemland.

De alminnelige demokratiske rettigheter som vi tar for gitt er fortsatt som et Fata Morgana for Özlem Dalkiran. Organisasjonsfrihet er et fremmedord, og det er så menn farlig å synge protestsanger. Tortur med slag og andre sofistikerte metoder er stadig gjengs i fengslene. Politiske fanger i hopetall lever i umenneskelige kår i tyrkiske fengsler - minst tusen av dem, anslår hun.

«Umenneskeligheten» består i at de er fullstendig isolert, uten mulighet til å se eller være sammen med medfanger. Den kjente Abdullah Öcalan, kurderlederen som ble tatt under dramatiske omstendigheter høsten 1998, er en av dem. Han unngikk døden, så vidt, men frister en lite forlokkende tilværelse på en liten øy.

Demonstrere i øde strøk?

— Opplever du selv problemer med å være Amnesty-leder?

— I og for seg ikke. Jeg er ikke blitt arrestert, for å nevne det. Men vi må passe oss, og demonstrasjonsretten er begrenset. Vi blir bl.a. henvist til fjerne og forholdsvis øde områder når vi ønsker å demonstrere, og da faller jo mye av vitsen bort, sier hun med antydning til et forsiktig smil der hun sitter sammen med Bergens Tidendes medarbeidere i Raftohuset.

— Risikerer du å få problemer ved å gi intervju til BT?

— Det kan jeg ikke se bort fra. Men jeg er blitt intervjuet i utlandet før, riktignok bare om Amnesty, ikke om politiske forhold - så vi får se!

Økt aggresjon

— Hvor avgjørende er EU-medlemskap for å få et demokratisk gjennombrudd?

— Det er nok helt avgjørende. Men det er en langsom prosess, og det krever en ny tenkemåte i hele befolkningen. Det internasjonale presset for økt demokrati er selvsagt nødvendig, men et altfor sterkt press kan lett skape motreaksjon i form av økt aggressivitet hos myndighetspersoner, sier Özlem Dalkiran.

AMNESTY-LEDER: Özlem Dalkiran har hittil unnsluppet myndighetenes skarpe klør i arbeidet for menneskerettigheter.<p/>FOTO: ØRJAN DEISZ