Militære kjøretøyer brakte fire makedonske stridsvogner til Tetovo, som er landets nest største by og stort sett bebodd av makedonske albanere. Stridsvognene er en eldre, sovjetiskprodusert utgave og kom etter alt å dømme fra Skopje-området. De ble trolig brakt til en makedonsk militærbase i Tetovo.

Det skal ha vært lite skyting fra geriljastillingene siden lørdag ettermiddag, men politistyrkene hevdet mandag at geriljaen fortsatt er der. Også en geriljaleder insisterer på at geriljaen holder stillingene.

— Vi har ikke beveget oss en tomme, selv om det har vært et tungt bombardement denne morgenen, sier en geriljakommandant som kaller seg Kusha fra landsbyen Poraj nær Tetovo.

Ingen bakkeoffensiv Det var ingen tegn til at makedonske styrker har innledet en bakkeoffensiv mot en annen høyde ved byen, slik det tidligere var varslet. En reporter fra Reuters så verken soldater eller bevegelser i området.

En geriljaleder ved navn Sokoli sier at regjeringsstyrker har angrepet geriljabaser nord for hovedstaden Skopje, et godt stykke øst for Tetovo.

— Angrepene pågikk hele dagen i går, sier han på telefon. Hans styrker holder stillinger nær landsbyene Malino og Brest nær grensen til Kosovo.

6.000 mann Et ledende medlem av den makedonsk-albanske geriljastyrken UCK, Sadri Ameti, sier at styrken har vokst til 6.000 mann. Da kampene begynte for noen uker siden, sa geriljaen selv at den bare hadde 200 mann.

Ifølge Ameti har geriljaen vokst kraftig mens kampene har pågått. Han sa også at geriljaen er i ferd med å utnevne en politisk representant til å forhandle med regjeringen i Skopje, og gjentok påstanden om at geriljaen bare har politiske krav. Geriljaen vil at albanerne skal anerkjennes som "konstitusjonelt" folk på linje med makedonerne, ikke bare omtales som minoritet, og at Makedonia skal bli en føderasjon med et albansk og et makedonsk område.

I en skriftlig erklæring nyhetsbyrået Reuters har fått tak i, ber geriljaen om pengestøtte "fra albanere, uansett hvor de er". Pengene skal brukes til å opprette et kampfond, heter det.

Ifølge en folketelling i 1994 utgjør albanerne ca. 24 prosent av befolkningen, men selv hevder de å utgjøre over 40 prosent.

Internasjonal splid Internasjonale representanter er ikke enige om situasjonen på Balkan. Tysklands forsvarsminister Rudolf Scharping tilbakeviste mandag i Köln kritikk som Carl Bildt har rettet mot vestlige land og NATO.

— Herr Bildt bør kanskje informere seg mer presist og være litt roligere og mer realistisk i sitt ordvalg enn de siste dagene, sa Scharping.

Bildt, som er Balkan-utsending for FNs generalsekretær Kofi Annan, anklaget i helgen NATO for bevisst å dempe den albanske geriljaens styrke.

I stedet for å være små, isolerte grupper av ekstremister, slik NATOs generalsekretær George Robertson har beskrevet dem, har utviklingen vist at geriljaen har utholdenhet og er vanskelig å stoppe, sa Bildt.

Ifølge Scharping er det ikke berettiget å snakke om krig nå. Men han understreket at Tyskland tar situasjonen på fullt alvor og vil gjøre alt som er mulig for å hindre en opptrapping.

(NTB)