ATLE SKJÆRSTAD

Både russiske og amerikanske eksperter synes overbevist om at det som er døpt «Tulipanrevolusjonen» — kall det gjerne Kirgisistans påskeopprør - ikke er inspirert utenfra.

Lederskikkelsene som etter hvert sto frem etter at illsinte demonstranter hadde tatt kontrollen over regjeringsbygningen i hovedstaden Bishkek, er alle tidligere forbundsfeller og medlemmer av Akajev-regjeringer som har falt i unåde og havnet i fengsel eller gått over til opposisjonen.

Hvor liten kontroll de har med oppstanden understrekes av det faktum at de ikke hadde muligheter til å stanse plyndring og ødeleggelser - det ble «gatens parlament» i sin mest udisiplinerte form som satte sitt preg på «frigjøringsdagen».

PÅSTANDER OM VALGFUSK og beskyldninger om at Akajev forsøkte å gjøre Kirgisistan til et familieforetagende - både en sønn og en datter ble valgt inn i nasjonalforsamlingen under de to valgomgangene i februar og 13.mars - har vært en sterkt medvirkende til påskeopprøret.

Men opposisjonen har ikke stått samlet, og de siste par ukene har båret med seg tegn på at det kunne bryte ut borgerkrig i landet. Faren for et indre oppgjør er fortsatt til stede, selv om de lederne som nå står frem at kommet med løfter om et raskt nyvalg etter at landets høyesterett har annullert februarvalget.

Stormingen av regjeringsbygningen ble ublodig, ikke minst takket være at opprørspolitiet la ned sine våpen og at stormpanservogner ikke ble tatt i bruk for å stagge demonstrantene. Mange av politifolkene og soldatene sluttet seg også til demonstrantene.

TORSDAGENS KRISE, som endte med at Akajev flyktet sammen med sin familie, ble utløst av at en rasende opposisjon før helgen tok kontroll med de viktige byene Jalalabad og Osh i den sørlige delen av landet.

Dette skjedde etter at det etter andre valgomgang var klart at Akajev-vennlige og nøytrale kandidater hadde fått 90 prosent av plassene i den nye nasjonalforsamlingen.

Sør-Kirgisistan er langt fattigere enn de nordlige delene av landet, der Akajev har stått sterkest. Dessuten er de etniske motsetningene her større enn i nord.

Akajev gjentok i harde ordelag sine påstander om at opprøret var inspirert og finansiert utenfra da det ble klart at opposisjonen hadde kontroll i sør. Men samtidig signalerte han, etter et besøk i Moskva der han ikke fikk møte den russiske presidenten Vladimir Putin, en større vilje til forhandlinger. Opposisjonen gjorde det imidlertid klart at den eneste de ville forhandle med var Akajev selv, ikke noen av hans ministere.

Onsdag kveld nektet han imidlertid å møte ledere for opposisjonen.

ASKAR AKAJEV ble lenge sett på som «demokratiets fyrtårn» i Sentral-Asia. Han ble oppfattet som pro-vestlig, men har etter hvert stått for en politikk med stadig mer sentralisering av makten der det har blitt mindre av den privatisering og landreformer som han gikk til valg på i 1991. Han ble gjenvalgt i 1995 og 2000, og det skal være nytt presidentvalg i oktober.

Etter grunnloven ville det ikke være mulig for Akajev å stille opp i dette valget, men han har flere ganger antydet en grunnlovsforandring som åpnet for en ny periode. Etter det som skjedde skjærtorsdag, kan vi avskrive Akajev som i utgangspunktet kom til makten før Sovjetunionens fall.

FORELØPIG HAR IKKE opposisjonen kommet med noen programerklæringer om hvilken kurs den ønsker å følge. Det er bl.a høyst uklart om det er en pro-vestlig oppstand eller om det eneste målet var å fjerne Akajev og hans medløpere.

Det viktigste synes å være å få gjennomført åpne valg uten fusk i det strategisk viktige landet der USA fikk opprette en viktig base - bl.a hovedkvarter for flystyrkene der Norge har vært med og skal delta igjen - for angrep mot Afghanistan og Nord-Pakistan. En følge av denne basen var at også Russland fikk opprette en base på den andre siden av hovedstaden. Men russerne har altså ikke løftet et eneste gevær for å forsvare Akajev-regimet.