— Vi gjør vårt beste, sier Sharon Ellul Bonici mens hun og andre aktivister i organisasjonen No2EU sjauer løpesedler og kampanjegensere utenfor Hotel Fortina i Sliema nær Maltas hovedstad Valleta.

Om tre dager vet Sharon om mange års kamp mot EU lykkes. Likevel høres det ut som om optimismen hun utstrålte sist jeg traff henne, i København i desember, nå er i ferd med å forsvinne.

— Kampen er ikke fair. Vi kjemper mot overmakten. Regjeringen har alle de store mediene og alle pengene. De overøser folk med propaganda, mye ren desinformasjon. Mange maltesere tror de får åpne sjekker fra EU hvis de stemmer ja, at alle maltesiske studenter får studere gratis i utlandet og at hele veinettet blir utbedret i en fei, stønner hun.

No2EU er det unge og friske innslaget på Maltas nei-side. I tillegg mønstrer nei-siden «Kampanjen for nasjonal selvstendighet», en mer sedat sak med mange gamle menn. Og så kommer det maltesiske arbeiderpartiet MLP med tilhørende fagbevegelse.

De utgjør tyngdepunktet, men har valgt en noe spesiell vri på sin kampanje.

Tre måter å si nei

Partileder Alfred Sant har sagt til sine velgere at de kan si nei på tre forskjellige måter: De kan enten sitte hjemme, stemme nei eller gjøre stemmeseddelen ugyldig ved å skrive «Viva Malta» eller liknende på den. Hvis mer enn halvparten av de stemmeberettigete gjør ett av disse tre tingene, vil MLP påberope seg seier.

Utspillet vekker raseri blant ja-folk, men Sharon Ellul Bonici støtter sosialdemokratene.

— Skal du ha folkeavstemning, må det være en viss likhet i ressursene de to sidene rår over. Folk må også ha tid til å sette seg inn i kompliserte problemstillinger. I stedet for å respektere dette, har regjeringen presset gjennom at Malta skal stemme lenge før de andre søkerlandene – for så å pøse på med feilinformasjon. Det er ikke rettferdig, derfor blir det feil å bare sammenlikne antall ja- og nei-stemmer, sier Bonici til Bergens Tidende.

Utenlandsk støtte

Rundt henne vrimler det av aktivister, mange av dem utlendinger. Den maltesiske nei-siden får hjelp av irer, baltere, nordmenn, svensker og mange andre. Også kjente EU-motstandere fra Europaparlamentet er på Malta - alt fra høyrefløyen i britisk politikk til venstrefløyen i dansk.

Argo Loo fra «No to EU» i Estland medgir at innslaget av utlendinger i aktivistkorpset er stort.

— Vi må hjelpe til for å veie opp noe av ubalansen på Malta. Regjeringen sender både EU-kommissærer og ambassadører fra EU-land ut i felten for å prøve å hevde at omtrent alle i Europa er for EU. Noen må si sannheten, sier Loo.

Mange av de utenlandske aktivistene får bo rimelig på Hotel Fortina. Hotelleier Michael Tabona sympatiserer sterkt med nei-siden.

— Kanskje EU er i de store landenes interesse. Men for et lite land som Malta er det best å styre seg selv, mener han.

Klart ja-flertall

Meningsmålingene tyder på et klart ja-flertall blant de stemmeberettigete av de drøyt 380.000 innbyggere på den lille øygruppen i Middelhavet. Men noen tviler på målingenes sannferdighet. Mange er usikre på hva de skal stemme, diskusjonene raser og innspurten gjenstår.