NIELS JÜRGENSEN

utland@bt.no

Skallet skal i årene fremover erstatte den gamle «sarkofagen» i betong og bly som ble oppført i all hast etter at den fjerde reaktoren eksploderte syv minutter på halv to, natt til 26. april 1986. Eksplosjonen og brannen etterpå sendte ut store mengder radioaktiv forurensing, særlig i nordlige Ukraina. Men også grenseområdene i Hviterussland ble hardt rammet. Store deler av det nordlige Europa, Norge og Sverige inkludert, ble hardt rammet på grunn av vindretningene.

I den nærmeste store byen, Pripjat, med mer enn 45.000 tinnbyggere kom det mye nedfall. Byen ble evakuert umiddelbart og har stått som en spøkelsesby i 22 år. Det er fortsatt en avsperret sone på 30 km i diameter kring atomverket.

Innkapsles av stål

Den nye innkapslingen skal bestå av en 100 meter høy stålbue og et gjerde på 250 meter. Alt finansiert av Tsjernobyl-fondet. De disponerer 1,1 mrd. dollar (vel fem mrd. kroner).

Det er det franske konsortium Novarka som på bakgrunn av et prosjektforslag skal utføre arbeidet. I mellomtiden utbedres og stabiliseres den eksisterende innkapslingen som det statlige russiske atomeksportbyrået, Atomstroyexport bygget.

Verdens hittil verste atomkraftulykke førte til at debatten om den globale bruk av atomkraft blusset opp. Og i de 22 årene som er gått har det vært en opphetet debatt om hvor mange ofre ulykken har krevd. Det verserer mange ulike tall på hvor mange av redningsarbeiderne som døde av direkte radioaktiv bestråling, alt fra 31 til over 50.000.

Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, sier at katastrofen til nå har krevd 56 dødsofre, 47 arbeidere på ulykkesstedet og ni barn som er døde av kreft i skjoldbruskkjertelen.

Det ukrainske Nasjonalråd for Beskyttelse mot Radioaktivitet hevder derimot å ha dokumentert at 34.499 av redningsarbeiderne er døde. Verdens helseorganisasjon, WHO, anslår antallet døde som følge av ulykken til å være opp mot 50.000 — 15 år etter ulykken. Miljøorganisasjonen Greenpeace mener dødstallet er nærmere 100.000.

«Mulighetenes områder»

Ingen av de høye tallene er dokumentert. Det er heller ikke ettervirkningene. Det er konstatert et økende antall krefttilfeller og fosterskader. I leveren hos villsvin er det funnet radioaktive opphopninger. Men det er ikke dokumentert genetiske endringer hos verken mennesker eller dyr. Hva fremtiden vil bringe, vet ingen.

De verste spådommene etter ulykken gikk ut på at området ville være ubeboelig i hundrevis av år. Riktig så galt har det ikke gått. Den resterende forurensningen er stedvis, og i fjor sa Ukrainas president, Viktor Jusjtsjenko, at det nesten ubebodde og delvis radioaktive forurensede området skal tas i bruk igjen.

Også det meste av selve byen Tsjernobyl står tom. I 1986 bodde det 10.000 mennesker der, i dag er det bare 350 igjen. Hovedsakelig eldre.

— Jeg er overbevist om at Tsjernobyl-sonen vil våkne litt etter litt, sa den ukrainske presidenten. - Vi skal se på det som «mulighetenes områder» i stedet for å se på det som et område som er blitt slettet fra kartet.

Mulige prosjekter i området omfatter utbyggingen av et natur- og dyrereservat på bakgrunn av at det, etter at området ble mennesketomt, har utviklet seg et rikt dyreliv. Området kan dessuten med fordel benyttes til å produsere biodrivstoff, sa presidenten, og som internasjonale strålingseksperter støtter.

Ingen risiko

— Folk kan godt flytte tilbake. Den radioaktive strålingen er så lav at det ikke er noen risiko, mener den danske helsefysiker Jørn Roed. Han har vært i Tsjernobyl flere ganger og har sagt at: - Det er gode grunner til å oppheve 30 km-sonen rundt atomkraftverket. Problemet kan løses med å sperre av mindre områder der det stadig er høy radioaktivitet. Det finnes områder utenfor sonen, der det bor mange mennesker og som har vesentlig mer radioaktiv forurensing enn på området innenfor. Radioaktiviteten falt ned stedvis. Den flytter seg ikke, men blir hvor den er.

Men Tsjernobyl-verket blir liggende. Opp mot 4000 arbeidere jobber ved, eller inne i reaktoren. Det er lagt til rette slik at de skal bli utsatt for minst mulig stråling. De kjøres frem og tilbake fra byen Slavutitj som ble bygget opp til erstatning for Pripjat.

— Det er rom i reaktoren som ingen har vært inne i siden aprildagen for 22 år siden, sier Julija Marusitj. Hun arbeider i informasjonssenteret som ligger et par hundre meter fra selve kraftverket.

— Vi vet ikke hva som skjer der inne.

Pressfoto/SCANPIX Sverige