Time begrunner kåringen med at Putin har stabilisert Russland og styrket landets status. Putin har vist et usedvanlig sterkt lederskap i sitt arbeid for å bringe stabilitet til et land som tidligere har vært preget av kaos, mener Time.

Nyhetsmagasinet trekker også fram den sterke økonomiske veksten i Russland – de siste fem årene har bruttonasjonalproduktet økt med gjennomsnittlig 7 prosent hvert år. Men framgangen har hatt sin pris.

– Putin er Russlands nye tsar. Men han er farlig i den forstand at han ikke bryr seg om borgerrettigheter og ytringsfrihet, sier Times redaksjonssjef Richard Stengel til den amerikanske fjernsynskanalen NBC.

«Lille far»

Time kan ha truffet spikeren på hodet ved å sammenligne Putin med tsaren. Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), påpeker at tsardømmets legitimitet lå i at folket støttet tsaren som person. Tsaren var «lille far». Andre øvrigheter hadde man ikke så mye til overs for.

– Akkurat det samme ser du i Russland i dag. Det er uhyre liten tillit til politiske institusjoner generelt og byråkratiet spesielt. Men befolkningen har veldig stor tillit til Putin som person, sier Wilhelmsen.

Historisk sett har mangelen på en sterk stat og sterke menn representert kaos i Russland, mener Wilhelmsen. Perioder hvor man ikke har hatt et klart maktsentrum, har vært perioder med kaos og oppløsning.

– Jeltsins regime i perioden før Putin framsto som uhyre kaotisk, utrygt og uforutsigbart for den jevne russer. Putins Russland er en tryggere ramme for folk flest, sier Wilhelmsen til NTB.

Sterk leder

55 år gamle Putin går nå mot slutten av sin andre og siste periode som president. Den russiske grunnloven forbyr ham å stille til valg en tredje gang. Men få tror at han forsvinner ut av maktens korridorer av den grunn.

– I år er Putins politiske kontroll blitt tydeligere enn noensinne, sier Wilhelmsen.

Hun påpeker at han nærmest har innsatt sin etterfølger ved å gi sin støtte til visestatsminister Dmitrij Medvedev som kandidat i presidentvalget 2. mars neste år. Samtidig er Putins parti fullstendig dominerende i den russiske nasjonalforsamlingen etter valget denne høsten.

Kjernen i Putins prosjekt har vært å gjenreise Russland som stormakt og skape stabilitet og orden i landet, mener Wilhelmsen. Og han har lyktes. Men sett med vestlige øyne er det et vindu mot Russland som har lukket seg.

Konflikt

– På nittitallet så man for seg at Russland skulle bli en mer vanlig vestlig stat, med vårt politiske system og vår markedsøkonomi. Men Putin har forseglet den muligheten, sier Wilhelmsen til NTB.

2007 har vært preget av konflikt mellom Russland og vestlige land. Russerne har reagert sterkt på USAs planer om å bygge et rakettskjold i Polen og Tsjekkia, og som en reaksjon trakk landet seg nylig fra CFE-avtalen om konvensjonelle våpen i Europa.

Samtidig er Putin blitt kritisert for et stadig mer autoritært styre, og mange bekymrer seg en utvikling hvor den liberale opposisjonen blir marginalisert og hvor flere kritiske røster, deriblant journalister, er blitt drept.

– Putin er ingen demokrat på den måten Vesten ville definert det. Han er ikke et forbilde for ytringsfriheten, skriver Times redaksjonssjef Richard Stengel i sin begrunnelse for kåringen.

Broket forsamling

Putin vant årets tittelkamp mot blant andre fredsprisvinneren Al Gore og forfatteren J.K. Rowling. Den russiske presidenten sier gjennom sin talsmann at han oppfatter kåringen som en anerkjennelse for jobben han har gjort.

Men tittelen som årets person er ikke nødvendigvis ment som en ære. I tidligere år har Time kåret både Josef Stalin og Adolf Hitler som årets person.

I 2004 ble USAs president George W. Bush kåret som årets person. Musikeren Bono fikk tittelen i 2005 – og i fjor var det du som ble kåret som årets person, i kraft av din posisjon som internettbruker.

HO