Ahmet Sik har dundrende hodeverk under bandasjen. Han skulle ha holdt sengen. Men med kameraet over skulderen og en caps over gasbindstrømpen, bandasjen og den dype skaden på høyre side av hodet, har journalisten tilbrakt enda en natt ute i gatene.

— Dette vil jeg ikke gå glipp av. Dette er ikke de vanlige demonstrantene. Hele det sivile samfunnet er ute nå. De blir utsatt for så mye vold, men viker ikke. De krever demokrati og ytringsfrihet, sier Sik.

- Et bevisst mål

43-åringen vet hva det kan koste å ta det journalistiske oppdraget på alvor – også før noen kastet en tåregassgranat mot hodet hans under opprørspolitiets aksjon mot miljøaktivister i Gezi-parken i Istanbul sist fredag.

— Jeg så ikke hvem som kastet. Men det var ingen andre enn politifolk på den siden av meg. Og alle demonstrantene var fredelige, sier Ahmet Sik. Han tror han var et bevisst mål.

Takk, VG TV!

Hundretusener av tyrkere har fylt gatene i landets storbyer den siste uken. Det er langt mellom tyrkiske journalister i folkehavet.

Jeg så en fryktelig interessant dokumentar om pingviner i går

— Takk, Norge! roper Hacer Foggo, en middelaldrende aktivist.

— Den første dagen hadde vi bare én TV-kanal, og det var VG TV, sier hun.

Tre mindre, tyrkiske TV-stasjoner har fulgt opp og rapporterer med stuptrøtte reportere som har gått i døgndrift. Men mens tåregassen i begynnelsen av helgen lå som tåke over Taksim-plassen i den største sosiale uroen landet har sett på mange år, viste de store TV-selskapene andre sider av livet.

— Jeg så en fryktelig interessant dokumentar om pingviner i går, sa en sarkastisk Gürkan Mercan, litteraturstudent og førstegangsdemonstrant, i Gezi-parken på Taksim søndag kveld.

Bråkmakere

Eierskapet er den viktigste forklaringen på at journalister i store medier ikke rapporterer fritt, mener Ahmet Sik: Mange medier er eid av store selskaper med brede finansielle og politiske interesser.

— Vi har alltid hatt selvsensur blant journalister. Men jeg kan aldri huske at det har vært så mye som nå, sier han.

Søndag og i går viste TV bilder fra gatene, og de store avisene var på banen. Men ikke først og fremst med folkemassenes perspektiv: I stedet for opprørspolitiets bastante fremferd, viste mange bilder av demonstranter som kastet stein og knuste butikkvinduer. Disse grupperingene fins absolutt, men virker som en liten del av en ellers overveldende fredelig protest.

Twitter-trusselen

— De mest sannferdige journalistene i Tyrkia sitter i fengsel, sier Gürcan Mercan.

Han og vennene hans holder seg informert ved hjelp av Twitter, som er stort i Tyrkia: 16 prosent av befolkningen er påkoblet. Facebook er enda større – over 30 millioner av landets nesten 80 millioner innbyggere har konto.

Statsminister Recep Tayyip Erdogan er også på Twitter, som @RT_Erdogan. Men det betyr ikke at han liker mediet:

— Vi har nå en plage som heter Twitter. De beste eksemplene på løgn finnes der. For meg er sosiale medier samfunnets største trussel, sa Erdogan i går, ifølge Independent.

Fengsler journalister

Den religiøse statsministerens parti, AKP, er valgt tre ganger, sist med 49,95 prosent av stemmene. Erdogan har vingestekket militæret som tidligere dominerte landet. Tyrkia har seilt opp som en modell for demokratiske krefter i Midtøsten. Men det tyrkiske demokratiet har store hull: Ingen land i verden har så mange journalister i fengsel, ifølge Committee to protect journalists, som i en rapport nylig satte tallet til 49. Ahmet Sik vet hvordan et tyrkisk fengsel ser ut på innsiden. I fjor slapp han ut etter 13 måneders varetekt. Han ble arrestert året før, da han nesten var klar til å utgi bok: "Imamens hær", om en organisasjon som angivelig er etablert i det tyrkiske politiet av den religiøse Fethullah Gülen-bevegelsen.

Om et par uker kommer saken hans opp for retten. Sik er tiltalt etter både straffelov og terrorlover – for å være medlem av en hemmelig, ultranasjonalistisk organisasjon som planla statskupp. Sik har jobbet journalistisk for å avsløre denne.

— Jeg risikerer til sammen 26 års fengsel, sier han.

Mest bekymrer Sik seg for 13-åringen sin.

— Hun spør stadig hvordan noen som skriver en bok, kan bli tiltalt for å være terrorist.

Facebook-ungdom våknet

I mellomtiden undertrykker han hodesmertene og følger dramaet i gatene:

— Minst 80 prosent av demonstrantene er nye. Det er Facebook- og TV-serie-ungdommen som ikke leser aviser eller følger med i politikk. Men de liker ikke at regjeringspartiet AKP blander seg stadig mer i folks livsstil. Hvorfor skal de bestemme om jeg skal drikke alkohol? Hvorfor fengsler de journalister? De mobiliserte på sosiale medier og fikk svar i form av opprørspoliti, sier Ahmet Sik.

31. mai blir stående som en merkedag, tror han:

— Det var da folk overvant frykten. De erfarte at de er sterke når de står sammen.

MÅLSKIVE: Ahmet Sik skrev en kritisk bok om mektige religiøse krefter, men ble tiltalt for å være medlem av en ultranasjonalistisk gruppe som planla statskupp. Sist fredag ble han truffet i hodet av en tåregassgranat. – Ikke tilfeldig, mener Sik. Foto: Ingeborg Eliassen