Nye opplysninger er kommet frem om dramatikken som utspilte seg om bord på Tampa og i parlamentskorridorene i Canberra. Kaptein Arne Rinnan ble natten mellom 26-27.august truet med at han selv var delaktig i menneskesmugling av australske myndigheter. Hvis han tok flyktningene i land på Christmas Island, måtte han være klar over konsekvensene.

Dette kunne innebære opp til 20 års fengsel for Rinnan og at Wilhelmsen Lines måtte dekke kostnadene ved innkvartering av menneskene. I så fall ville australske myndigheter beslaglegge og selge Tampa for å dekke disse utgiftene. Denne operasjonen har til nå kostet australske myndigheter over 100 millioner kroner.

Annan satte foten ned

FNs generalsekretær Kofi Annan satte personlig foten ned da Australia ville sende den menneskelige båtlasten til Øst-Timor.

Nå viser det seg også at langt de fleste av de 433 asylsøkerne som ble reddet av Tampa for nær to måneder siden kommer til å ende opp i Australia. Selv om afghanerne ikke får innvilget søknaden om politisk asyl, er Australia tvunget til å ta dem inn på humanitært grunnlag, sier Søren Jessen-Petersen som er assisterende Høykommissær for Flyktninger i FN.

Men på øya Nauru begynner president Rene Harris å bli utålmodig, for han ble lovet at landet kun skulle være et transittmottak for flyktningene av Australias statsminister John Howard. Når valget i Australia er over om tre uker vil trolig de første av afghanerne komme til Australia.

Ville vise muskler

I en artikkelserie om Tampa-dramaet avslører avisen The Sydney Morning Herald at FNs generalsekretær Kofi Annan var av den klare mening at den menneskelige lasten måtte settes i land på Christmas Island, så kunne man forhandle om hvor de skulle sendes etterpå.

Ifølge Jessen-Petersen hadde også Norge sagt seg villige til å ta noen av asylsøkerne, sammen med Sverige og USA. Men denne planen ville ikke den australske regjeringen være med på, siden de ville statuere et eksempel ved ikke å slippe dem på land i australsk territorium.

Formålet var å vise muskler internasjonalt for å stoppe den stadige økende strømmen av menneskesmugling fra Indonesia som er blitt til stort hodebry for den sittende konservative regjeringen.

Resultatet av australsk standhaftighet ble at alle vestlige land bortsett fra New Zealand trakk støtten til å ta inn noen av asylsøkerne, og John Howard måtte sende ministre på frierferd med sjekkhefte til fattige Stillehavsnasjoner som allerede mottar u-hjelp fra Australia. På den måten har Howard kjøpt seg fri fra problemet for noen måneder, med transittmottak på Papua Ny-Guinea og Nauru. Forhandlinger er også i gang med Kiribati og Fiji.

Howard ville at Tampa skulle seile tilbake til Indonesia, og dermed sende menneskene tilbake til landet de kom fra. Men Indonesias president Megawati Sukarnoputri svarte ikke på Howards telefoner, og ringte ham heller aldri tilbake.

FN fryktet konsekvensene

FN og Kofi Annan grep personlig inn av flere årsaker. De ønsker ikke at ett av verdens fattigste land, Øst-Timor, skulle få ansvaret for flyktningene både fordi de da fryktet for det norske mannskapets sikkerhet og at det ville bli helt feil å sende dem dit, til et land som fremdeles var under FN-administrasjon. Men mest av alt fryktet FN signalene dette ville sende ut til verdenssamfunnet.

Etter Vietnamkrigen seilte handelsskip forbi synkende båter med flyktninger om bord, og land som Malaysia og Thailand dyttet båtene ut til havs igjen, med det resultat at tusenvis av flyktninger druknet. En slik praksis ville FN for all del unngå en gjentakelse av.

(NTB)