JESPER KONGSTAD

Middelburg, Nederland Omringet av seks bistre livvakter, et skuddsikkert skjold og 22 politifolk, beveger den nederlandske høyrepolitikeren og innvandrermotstanderen Geert Wilders seg smilende ut i menneskemengden.

Han skal dele ut brosjyrer og overbevise nederlenderne om at de skal stemme nei til EU-grunnloven ved folkeavstemningen neste uke.

Folk jubler. En gruppe jenter hviner når de får øye på den 41 år gamle politikeren med bleket hår. Mange vil ha autografer, ta på han og gi uttrykk for sin støtte. Pressefotografer og vanlige mennesker faller over hverandre for å komme til å ta bilder når Geert Wilders kommer ut av den blå kampanjebussen på torget i den lille idylliske byen Middelburg, sør i Nederland.

Kapret media

Siden den nederlandske filminstruktøren Theo van Gogh ble drept av en ekstremistisk islamist i november i fjor på åpen gate i Amsterdam, har det nederlandske parlamentsmedlemmet Geert Wilders levd i skjul og frivillig bodd bak lås og slå i den tidligere militærleiren Camp Zeits. Han reiser i en pansret bil og har alltid med seg seks livvakter.

Fundamentalister har utlyst en dusør og religiøse belønninger til de muslimene som halshogger ham. Geert Wilders betraktes av mange som arvtaker etter høyrepopulisten Pim Fortuyn, som ble drept i 2002, og Wilders mottok så sent som i forrige uke igjen drapstrusler fra ekstremistiske grupper.

Men nå har folkeavstemningen om EU-grunnloven i Nederland 1. juni fått den kontroversielle politikeren tilbake på banen. Wilders har under massiv beskyttelse reist ut på en turné til 22 nederlandske byer. Over alt advarer han mot grunnloven, som han mener vil gi flere innvandrere og bane veien for Tyrkia i EU.

I løpet av få dager har han som en enmannshær erobret dagsordenen og nesten all omtale i nederlandske medier. Og internasjonale medier flokker seg rundt ham på turen gjennom Nederland for å finne svar på hvordan en sologjenger med høyrepopulistiske og fremmedfiendtlige synspunkter kan oppnå så stor gjennomslagskraft i et land som tidligere var berømt for sin toleranse og politiske korrekthet.

Minner om Mozart

Mens ja-partiene langsomt er i ferd med å komme i gang med en kampanje for å forsvare seg mot et truende nei, har Wilders vært på forsiden av de fleste avisene, og han rir høyt en bølge av frykt som stadig preger mange nederlendere etter to rabiate drap.

Nei-siden leder i meningsmålingene, og Geert Wilders entré på scenen kan sannsynligvis få enda flere til å stemme nei — i hvert fall hvis man dømmer etter den varme mottakelsen han får i Middelburg og de andre byene på ruten.

Geert Wilders stanser og snakker hjertelig med alle og forteller dem at EU er i ferd med å utvikle seg til en ineffektiv superstat som manipuleres av eliten i Brussel, og at det overføres altfor mange penger og altfor mye suverenitet til EU. På ryggen av den hvite nylonjakken står det «Bevar Nederland», og han hevder at «80 millioner tyrkere snart vil få mer makt enn Nederland i EU, og at «EU kommer til å bestemme innvandrerpolitikken».

Geert Wilders er en uvanlig figur, som med sitt ungdommelige utseende, engasjerte øyne og viltre, blekete hår minner litt om Wolfgang Amadeus Mozart. Han kaller grunnloven «tåpelig».

— Med grunnloven og det nye stemmesystemet i EU vil store land som Tyskland, Frankrike og snart Tyrkia få enda større makt, og nederlenderne må betale prisen, sier han med stor overbevisning. Selv om EU-grunnloven reelt ikke har noe med Tyrkia å gjøre. Beslutningen om å innlede opptaksforhandlinger med Tyrkia ble truffet allerede i fjor på et toppmøte.

Enmannsparti

Geert Wilders har tidligere beskrevet islam som en tilbakestående religion som er uforenlig med demokrati. Han brøt med sitt tidligere liberale parti, VVD, på grunn av uenighet om linjen i innvandrerpolitikk og holdningen til Tyrkia. Wilders krever en fem år lang stopp i innvandringen fra ikke-vestlige land, strengere asylregler, og han vil også gi innvandrere penger for å reise ut av Nederland. Han mener at den nederlandske regjeringen har ført befolkningen bak lyset fordi det ikke ble holdt folkeavstemninger om euro og om medlemsforhandlinger med Tyrkia.

Wilders har dannet et nytt parti som heter Groep Wilders. Han er selv eneste medlem, fordi alle som melder seg inn risikerer å komme på samme dødsliste. Derfor oppfordres sympatisører i stedet til å gi anonyme bidrag.

Geert Wilders er ennå redd for å bli drept. Likevel har han valgt å ta risken, forlate cellen og kjempe for sin politikk.

— En av hovedårsakene til at jeg drar av gårde, er at jeg vil sende et signal til dem som truer meg. Folk som bruker trusler i stedet for argumenter, vil aldri vinne i et demokrati som Nederland, sier han.

Politiet på torget i Middelburg er ikke i tvil om at truslene mot Geert Wilders er alvorlige.

— Det er en gruppe etter ham, og han har fått dødstrusler. Vi tar det svært alvorlig, sier en politimann som overvåker bodene på plassen.

Drapene Theo van Gogh og Pim Fortuyn har sådd en usikkerhet i befolkningen, som ifølge meningsmålingene vil få mange til å stemme nei onsdag i neste uke, og ingen vet enda hvor stor Wilders-effekten vil bli. Antall sikkerhetsvakter alene kan sannsynligvis gi mange sympatistemmer.

Geert Wilders slutter symbolsk sin turné 28. mai i Rotterdam, Pim Fortuyns hjemby.