NATOs forsvarsministere drøftet i går planene for et rakettforsvar, både det globale og ett som omfatter alle NATOs medlemsland.

Ingen andre er skeptiske

Norge står nå helt alene i sin skepsis til planene. Det gikk i går rykter på NATO-møtet om at Norge ville blokkere en beslutning på NATOs toppmøte i Romania i begynnelsen av april. Men forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen avviser at det er tatt noen beslutning om det.

— De landene som tidligere var skeptiske, sa nå ingenting om det. Eventuell bekymring dreier seg om økonomi, ikke om substansen i utbyggingen av et rakettforsvar, sier Strøm-Erichsen.

— Jeg var den eneste som uttrykte skepsis, og det gjorde jeg fordi vi frykter et gammeldags våpenkappløp, sier hun.

Strøm-Erichsen varsler at regjeringen nå vil bli stilt overfor en meget vanskelig oppgave - nemlig å ta stilling til rakettforsvaret før natotoppene, med statsminister Jens Stoltenberg som norsk deltaker, møtes i Bucuresti 2.-4. april.

Regjeringens tøffe valg

— Hvis rakettskjoldet blir realisert, må vi ta en beslutning om hva vi gjør. Jeg vil ikke nå svare på hvordan jeg vurderer belastningen mot å reservere oss mot en slik beslutning i NATO. Det vil jeg kommentere etter ta vi har tatt beslutningen, sier Strøm-Erichsen.

Parallelt med NATO-møtet i Litauen, har det amerikanske forsvarsdepartementet og tsjekkiske myndigheter forhandlet om en avtale for bygging av en radar 90 kilometer utenfor Praha. Ifølge rapporter i tsjekkisk presse, vil avtalen inneholde et eget kapittel om hvordan radaren skal innpasses i et fremtidig NATO-system.

Det legges med andre ord konkrete planer for bygging av et territorielt rakettforsvar som skal kunne forsvare hele Europa, også i regi av NATO.

For en uke siden inngikk USA og Polen en prinsippavtale om bygging av rakettsiloer for utplassering av ti avskjæringsraketter i Polen. Det ser dermed ut til at USAs globale rakettforsvar uansett blir realisert med betydelige kapasiteter i Europa.

NATOs utfordring

NATOs og regjeringens utfordring i forhold til dette, er at land som Bulgaria, Romania, Hellas og Tyrkia ikke dekkes av rakettene i Polen. NATOs prinsipp om den udelelige sikkerheten - at alle medlemsland skal ha samme sikkerhetsgarantier - gjør at NATO nå etter alle solmerker bestemmer seg for å videreutvikle sine egne kapasiteter innen rakettforsvar.

Mens USAs rakettforsvar vil kunne settes inn mot internkontinentale raketter med en rekkevidde på 10.000 kilometer, har NATO i 10 år arbeidet med å utvikle et eget rakettforsvar kalt ALTBMD.

Det er et system som skal beskytte NATOs medlemsland mot trusler fra kort- og mellomdistanseraketter med en rekkevidde på inntil 3000 kilometer. Systemet skal kunne forsvare alt fra NATO-styrker på oppdrag i hele verden, til kritiske infrastruktur, byer og regioner i NATOs medlemsland.

Rakettforsvar også i Asia

NATOs toppledere vil i april ta en beslutning om NATOs system, som er delvis operativt fra 2010, skal kobles sammen med USAs internkontinentale forsvarssystem.

Ved siden av NATO, er også Japan og Sør-Korea i ferd med å investere i kapasiteter for å inngå i USAs rakettforsvar. Det gjør de, blant annet gjennom bygging av såkalte fremskutte radarer og sjøbaserte systemer som er oppgraderte versjoner av det systemet som også finnes på de norske fregattene.

Putin raser

Russlands president, Vladimir Putin, fortsetter med harde utfall mot både USA og NATO for planene om et rakettforsvaret. I går sa han at verden er kastet «ut i et nytt våpenkappløp».

— Det er ikke vår feil. Det var ikke vi som startet det. Vi stengte våre baser på Cuba og i Vietnam. Hva får vi i gjengjeld? Amerikanske baser i Romania og Bulgaria, og rakettforsvar i Polen, sa han. Han beskylder USA for å ha brukt konsultasjoner med Russland om rakettforsvar for å tåkelegge den faktiske gjennomføringen av våpenprosjektet. Putin sa også at Russland vil modernisere sitt forsvar og sine forsvarssystemer, på grunn av rakettforsvaret og NATOS nærvær i landets nærområder.

GAVMILDE: Forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen og forsvarssjef Sverre diesen kunne i går overraske den afghanske forsvarsministeren Abdul Rahim Wardak, med et lass våpen.
Tron Strand