• Tikopianerne er legendariske for sin overlevelsesevne. De er store, sterke og utrolig dyktige sjøfolk. Jeg tror de har klart seg gjennom kjempesyklonen.

Det sier professor i sosialantropologi Edvard Hviding ved Universitetet i Bergen. Han har bodd tre år på Salomonøyene.

De rike nasjonene i regionen møter nå økende kritikk for ikke å ha bidratt hurtigere med krisehjelp etter syklonen Zoes enorme ødeleggelser. Den første skipslasten med forsyninger er blitt forsinket fordi regjeringen på Salomonøyene ikke hadde penger til å betale for bensin og mannskapet. Men nå har Australia og Ny-Zealand bidratt økonomisk til forsyningene som er på vei.

I går forlot et skip med mat, klær, utstyr og medisiner Honiara, hovedstaden på Salomonøyene. Målet er avsidesliggende Tikopia, som sammen med naboøyen Anuta ble rammet av syklonen i romjulen.

Det er ventet at skipet, som også har leger og sykepleiere om bord, vil være fremme i morgen eller søndag, avhengig av været i området. Inntil da vet ingen hva som har skjedd med øyenes 3700 innbyggere. Kun noen titalls mennesker er sett i live av flyene som har sirklet over stedet.

Hardføre

Professor Hviding har spesialisert seg på øylandene i Stillehavet, og har drevet feltarbeid på Salomonøyene i til sammen tre år. Selv om han aldri har vært på Tikopia, kjenner han øyen godt fra beskrivelser og samtaler med de mange utflyttede tikopianerne.

— Tikopia er et klassisk sted for sosialantropologer. Det er et helt særegent folk som har levd isolert med sine egne ritualer, høvdinger og livsformer. Innbyggerne er etterkommere av polynesiske sjømenn som kom til øyen for mellom fire og seks hundre år siden. De blir møtt med dyp respekt på de andre øyene fordi de er enormt kraftige og har bevist sin hardførhet gjennom generasjoner, sier professoren.

Nettopp derfor hører ikke Hviding til dem som tror tikopianerne er blitt utradert av syklonen, selv om ødeleggelsene ser svært omfattende ut.

Blomstringstid

— Tikopia er ikke et atoll. Det finnes fjell på 3-400 meter å gjemme seg i, og innbyggerne lager underjordiske matlagre når sykloner nærmer seg. Øyen ligger midt i et syklonbelte, så dette er nedarvet kunnskap. Også for ti år siden ble den rammet av en syklon. Da reiste øyfolket seg raskt, men vinden den gang var ikke så sterk som i romjulen.

Faktisk har Tikopia opplevd en historisk blomstringstid de siste årene. Mange tikopianere som vokste opp i eksilmiljøene i Honiara eller andre steder flyttet til øyen for å gjenoppta livet som deres forfedre hadde levd.

— Det finnes tikopianske landsbyer rundt hovedstaden der folk lever som taxisjåfører, fiskere, plantasjearbeidere eller vaktfolk. De har opprettholdt sin kultur og språk selv langt hjemmefra, forteller Hviding som har studert disse miljøene.

Ikke råd til nødhjelp

Martin Karani ved Salomonøyenes kontor for krisehåndtering bekrefter at flere landsbyer er forsvunnet.

Alt som er igjen er noen klynger av kokospalmer med sand halvveis opp på trestammen. Det er ingen spor av husene, sier Karani til BBC.

Luftfoto viser at øyens lagune er fylt igjen med sand og drivtømmer. Også en innsjø ser ut til å ha forsvunnet.

— Dersom ødeleggelsene er så store, kan det bli vanskelig å overleve på øyene for fremtidige generasjoner, slår Edvard Hviding fast.

BARE RESTER IGJEN: Tikopia er ikke et atoll. Det finnes fjell på 3-400 meter å gjemme seg i, og innbyggerne lager underjordiske matlagre når sykloner nærmer seg. FOTO: TORSTEN BLACKWOOD, EPA