EVA PLESNER

De færreste tror for alvor på at det blir snakk om en rettferdig prosess — verken de som lengter etter å se Saddam bli straffet, eller de som gjerne ville ha ham tilbake som president.

Til de første hører Mohammed Shinab (45), som vi møter på et gatehjørne i bydelen Mansoor. Han tilbrakte 14 år i et militærfengsel fordi han uteble i seks dager etter en soldatperm i 1986. Nå ønsker han at Saddam Hussein blir idømt fengsel på livstid under de samme forholdene. Å henrette ham vil være for mild straff, mener han.

— Men det er amerikanerne som styrer det, og det ender nok med at de putter han i et luksusfengsel og løslater ham om et par år. Jeg tror ikke på rettferdighet mer, sier Mohammed Shinab.

«Saddam er uskyldig»

Det gjør heller ikke Omar Kalaf. Men av en ganske annen grunn. Han mener at Saddam Hussein er uskyldig i alle anklagene og burde settes på frifot øyeblikkelig.

— Gi Saddam to dager ved makten. Bare to dager. Da ville alle Iraks problemer være løst, og alle de falske makthavere ville være sparket ut, proklamerer han.

Vi møter Omar Kalaf i en klesbutikk i Ruadgaten, der han fordriver tiden sammen med sin venn, butikkens innehaver. Omar Kalaf legger ikke skjul på at han er sønn av et tidligere høytstående medlem av Saddam Husseins baathparti. Selv har han imidlertid aldri vært medlem, hevder han. Likevel ble han for 14 dager siden fristilt fra jobben sin som tredjesekretær og diplomatisk attaché i det irakiske utenriksdepartementet. Ene og alene på grunn av sin far.

Omar Kalaf mener at han er offer for den avbaathifiseringsprosessen som pågår i Irak, og som bl.a. innebærer at høytstående, tidligere partimedlemmer ikke kan bli offentlig ansatt.

— Men er det rettferdig å straffe meg på grunn av min far? spør han og forteller at de er 44 ansatte i departementet som er blitt fristilt.

Omar Kalaf mottar imidlertid ennå lønn mens saken hans blir undersøkt. Og egentlig er han ganske optimistisk. To av fetrene hans er medlemmer av regjeringen, sier han, og de kommer nok til å sørge for ham og hans familie. Uansett hva.

Vil ha Saddam tilbake

Omar Kalaf tilhører en av de innflytelsesrike stammene fra Anbar-provinsen nordvest for Bagdad, et av de områdene i Irak der koalisjonsstyrkene møter den hardeste motstanden fra Saddam-lojalister og andre opprørs- og terrorgrupper.

I Anbar drømmer mange om at Saddam Hussein kommer til makten igjen. Det gjør Omar Kalaf også. Men da han sier det, senker han stemmen. Det er farlig nå om dagen å si den slags, forklarer han.

— Alle de forferdelige tingene som skjer i Irak nå, det er amerikanernes verk. De har satt det i gang for å skremme vekk alle utlendingene, så ingen skal få vite hva som skjer med landet vårt.

I samme lavmælte stemmeleie forklarer Omar Kalaf at Saddam Hussein aldri har gjort noe galt.

— Det er sant at han har straffet folk, men kun dem som fortjente det, sier han.

På spørsmålet om hvordan han forholder seg til for eksempel fotografier og videofilm som dokumenterer at selv små barn er blitt utryddet, svarer han at dette er løgn og propaganda.

— Saddam begikk kanskje enkelte feil. Men sett i forhold til alle de gode tingene han gjorde, er det for ingenting å regne. En president bør bli tilgitt når han handler til sitt lands beste.

Når rettssaken begynner, vil Omar Kalaf sitte klar ved fjernsynet. Han er overbevist om at prosessen blir et spill for galleri som amerikanerne gjennomfører ene og alene av propagandaårsaker. Likevel har han ikke helt gitt opp håpet om en overraskende utgang.

— Saddam har mange hemmeligheter. Han har selvfølgelig gjort en handel med amerikanerne. Når rettssaken er slutt, løslater de ham og sender ham til et annet land. Jeg tror ikke de tør henrette ham. Hvis de gjør det, setter de for alvor hele Irak i brann, sier han.

Dødsdom eller livstid

De fleste av de vi snakker med, ønsker enten en dødsdom eller fengsel på livstid til den tidligere diktatoren. Bygningsarbeideren Hussein Hassan og to av hans venner mener også at rettssaken har latt vente altfor, altfor lenge på seg.

— Om de så kutter Saddam i småstykker og kaster restene ut til gatens hunder, vil det ikke være straff nok. Vi kan aldri oppnå rettferdighet for de forbrytelsene han har begått mot det irakiske folk, sier Hussein Hassan.

Et par hundre meter lenger ned i gaten ligger rundkjøringen der Saddam Husseins sønn, Uday, i 1996 var utsatt for et attentatforsøk. Her bemanner politimannen Kadim Jafer (31) og hans kollegaer en av de utallige kontrollpostene i Bagdads gater.

Kadim Jafer hører til dem som helst ser Saddam Hussein henrettet. Hans fetter satt fengslet i Abu Ghraib i 11 år fordi han ble anklaget av en tyster for å ha snakket dårlig om Saddam.

— I virkeligheten hadde han ikke sagt noe, men anklagen var nok, sier Kadim Jafer.

Han og kollegaene er imidlertid enige om at rettssaken i virkeligheten ikke er så avgjørende.

— Den løser ikke våre problemer, selv om Saddam får en rettferdig straff. Det som betyr noe for den alminnelige iraker, er sikkerhet, arbeid, strøm, vann og gjenoppbygging.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende