FRANK M. ROSSAVIK

Om en drøy uke, 24. april, går kyprioter i nord og sør etter planen til hver sine folkeavstemninger for å avgjøre om øyen skal gjenforenes etter 30 års atskillelse. De to folkegruppenes ledere ble ikke enige under forhandlingene i Sveits for kort tid siden, men FNs generalsekretær Kofi Annan fylte selv ut de «hvite feltene» i avtalen som nå ligger på bordet.

Avviser fredsplanen

Utsiktene til å få slutt på delingen er likevel små. Lederne både i nord og sør avviser fredsplanen. Tyrkisk-kypriotene i nord kan, ifølge meningsmålinger, likevel komme til å stemme ja. Blant greskkypriotene i sør tyder alt derimot på et overveldende nei-flertall.

Derfor signaliserte Kofi Annan i går at det kan bli aktuelt å utsette folkeavstemningene hvis alle parter ber om det.

Men ifølge tidligere fredsmekler Stein Støa vil en utsettelse neppe gjøre noe fra eller til.

— Jeg kan ikke se hva som skulle få gresk-kypriotene til å si ja til planen verken nå eller eventuelt om et par måneder. De ser ikke hva de har å tjene. Hele prosessen er kommet skjevt ut, sier Støa til Bergens Tidende.

Han mener Kofi Annan har gjort en god jobb med å få partene til forhandlingsbordet og med å ansvarliggjøre Hellas og Tyrkia i prosessen.

— Men ett nødvendig element mangler: En grundig informasjonskampanje som kan overbevise folk på begge sider om at gjenforening er bra for dem. Dette er maratonløpet som helt plutselig ble sprint. Det holder ikke, mener Stein Støa.

Maratonløpet

Maratonløpet var han selv delaktig i å sette i gang da han fra 1997 til 1999 var fredsmekler på Kypros. Etter initiativ fra USA, fikk Norge en sentral rolle med å berede grunnen for gjenforening. Prosessen ble styrt av daværende statssekretær Jan Egeland, Richard Holbrooke fra USA og Sir David Hannay fra EU.

Stein Støa, da beredskapssjef i Flyktningerådet, var fredsmekler på Kypros og tok mye av «grovarbeidet».

— Metoden var å skape kontakter mellom mektige folk på begge sider som ikke var politiske ledere, for så å løfte prosessen opp på politisk nivå. Vi fikk til de første fellesmøtene med representanter for begge sider. Vi kom ganske langt, men aldri i mål, forteller Støa, for tiden hjemmeværende husfar med to barn.

— Hvem har ansvaret for at prosessen nå ser ut til å gå galt?

— De to partene på øyen som ikke viser vilje til forsoning, sier Støa.

— Har EUs hastverk med å få Kypros gjenforent før utvidelsen 1. mai virket negativt?

— Nei. Datoen 1. mai blir brukt til å legge press på partene etter så mange år med stillstand. Det er også EUs fortjeneste at Tyrkia nå er blitt en medspiller snarere enn en motspiller. Både EU, USA og FN har egentlig gjort mye. Det er partene lokalt som ikke viser nødvendig vilje, mener Støa.

Gresk velstandsøkning

— Hvorfor er det så stort flertall mot gjenforening på gresk-kypriotisk side?

— Gresk-kypriotene har hatt en formidabel velstandsøkning siden delingen i 1974, de sitter med statsapparatet, det meste av turistindustrien og de får medlemskap i EU uansett fra 1. mai. De føler at de ikke har noe å tape på å si nei til gjenforening, sier Stein Støa.

— Hvordan kan informasjonskampanjen du etterlyser da friste gresk-kypriotene?

— Det blir ikke enkelt, men man må vise at Kypros totalt sett vil vinne på fred og åpent samkvem mellom nord og sør, man må fremelske en samhørighetsfølelse, sier Støa.

Trenger USA

Selv om den tidligere fredsmekleren ikke tror på løsning ennå, mener han at forholdene ligger godt til rette.

— Tyrkia vet at de må fortsette å bidra til løsning for selv å bli medlem av EU. De har sterk innflytelse på tyrkisk-kypriotene. Hellas lyttes til av gresk-kypriotene, og har fått en ny, konservativ regjering som vil få et bedre forhold til USA. Da ligger det an til et amerikansk initiativ, noe jeg tror trengs for å få bevegelse i situasjonen, sier Stein Støa.

fakta/Kypros

Øyrepublikk i den asiatiske delen av Middelhavet.

Innbyggertall: 780.000. Folkegrupper: 79 prosent gresk-kyprioter, 21 prosent tyrkisk-kyprioter.

Kypros var tyrkisk fra 1500-tallet men ble britisk kronkoloni på 1900-tallet. I 1960 ble landet uavhengig.

Etter et militærkupp i 1974, støttet av den greske militærjunta, invaderte tyrkiske tropper i nord. Hensikten var å hindre at landet inngikk i en union med Hellas.

Siden har Kypros vært delt.

Forhandlinger om gjenforening kom ikke i mål, men FNs generalsekretær Kofi Annan har lagt frem en fredsplan basert på at Kypros skal være en konføderasjon, der nord og sør beholder utstrakt selvstyre. Begge folk skal stemme over planen 24. april, men det kan komme en utsettelse.

1. mai blir Kypros medlem av EU, enten som samlet stat eller kun med den gresk-kypriotiske delen.

INGEN LØSNING: Stein Støa kjenner Kypros-konflikten fra uttalige forhandlinger. Han er ikke optimist når det gjelder en endelig løsning.<p/> ARKIVFOTO: SCANPIX