Årsaken er at bruken av spesialstyrker er omgitt med det aller strengeste hemmelighold i NATO. NATO har aldri fortalt hvor store disse styrkene i Afghanistan er, heller ikke nøyaktig hvor de er stasjonert eller hva slags aksjoner de deltar i.

Styrkene opererer gjerne bak fiendens linjer. De er topptrente, men små og derfor sårbare. Hemmelighold er en del av taktikken for å lykkes.

– Dersom NATOs øverstkommanderende ved en krise skulle ønske å flytte spesialstyrker ut av det området de til vanlig er stasjonert i, vil vi ikke gå ut med dette offentlig, sa NATO-talsmann James Appathurai til BT i går.

Kan svekke sikkerheten

Ifølge Appathurai vil en slik henvendelse gå i all stillhet til den norske regjeringen, ingen andre.

– Vi diskuterer aldri bruken av spesialstyrker offentlig, sier Appathurai.

Regjeringen vil nødvendigvis måtte behandle forespørselen med stor diskresjon. Det har sine gode grunner, ifølge Forsvaret.

– Dersom man skal forflytte spesialstyrker, vil det kunne bidra til redusert sikkerhetsnivå i operasjonen dersom forflytningen blir offentlig kjent, sier oberstløytnant og pressetalsmann Petter Lindqvist i Forsvarsstaben.

– Det ligger i hele policyen for bruken av spesialstyrker at den ikke skal være gjenstand for offentlig diskusjon, sier Lindqvist.

Bak lukkede dører

Tidligere utenriksminister Jan Petersen (H) mener det er utelukket at norsk offentlighet skal få vite det, dersom NATO vil sende spesialstyrkene sørover i Afghanistan.

– Et slik spørsmål må behandles i regjeringen. Jeg mener at også den utvidede utenrikskomiteen på Stortinget må bli orientert, bak lukkede dører, sier Petersen.

I tillegg til de faste medlemmene sitter også partilederne, stortingspresidenten og forsvarskomiteens medlemmer her. Komiteens møter er hemmelige.

– Og hva med grasrota i SV og resten av norsk offentlighet?

– De vil helt klart ikke få være med på denne diskusjonen. Absolutt ikke, sier Petersen.

Sist Norge hadde spesialstyrker i Afghanistan, som en del av USAs terroristjakt «Operation Enduring Freedom», ble det gitt lite og ingen informasjon om hva de norske soldatene gjorde eller hvor de var.

Forsvaret sa at det handlet om rekognosering, offensive operasjoner og militær assistanse, men viste ellers til at risikoen på oppdragene var mye høyere enn ved andre militære operasjoner og at de derfor kunne si lite. Soldatenes identitet er også blitt holdt skjult for offentligheten.

Tror Stoltenberg husker

Petersen mener regjeringen har malt seg inn i et hjørne ved å si at spesialstyrkene ikke kan sendes til Sør-Afghanistan.

Alle NATOs 26 medlemsland sa på alliansens toppmøte i Riga at den militære ledelsen i Afghanistan skal få bruke alle styrkene fritt, dersom det skulle oppstå en krisesituasjon ett eller annet sted i landet.

– Jeg er ganske sikker på at den norske statsministeren husker dette, og at han står ved løftet, sa NATO-talsmann James Appathurai til norsk presse i Brussel i går.

Han sa samtidig at NATO-ledelsen har forståelse for at den norske regjeringen har «et politisk landskap å forholde seg til». Han understreket at spesialstyrkene har en viktig jobb å gjøre i Kabul, og at det er dit de skal nå.

– Har tid til en telefon

Det synes klart at regjeringen kan si nei til en bønn om å flytte spesialstyrkene, selv i en krise. Spørsmålet er hvor lett det vil være, i lys av lovnaden fra Riga. Det ble fra NATO-kilder i går ikke lagt skjul på at et slik nei vil bli lagt merke til, i en situasjon der livene til andre lands soldater står på spill.

En slik krisehenvendelse vil også kreve et svært raskt svar fra regjeringen.

– Men vi har alltid tid til å ta en telefon, sa NATO-talsmann Appathurai i går.

Ifølge talsmannen har også andre land nylig sagt ja til å sende spesialstyrker. Men han vil ikke navngi landene, fordi NATO ikke ønsker at denne informasjonen skal komme ut.

Lars Magne Hovtun, FORSVARET