Nå er vi der allerede , tre måneder etter at FN-resolusjonen ble vedtatt.

NATO er inne i en av sine alvorligste kriser, og brikkene er lagt i FN for en offentlig demonstrasjon av verdensorganisasjonens skrøpelighet når vi trenger den mest.

Krisene i NATO og FN har en fellesnevner: Forberedelsene av krig mot Irak for å tvinge Saddam Hussein til å bøye seg for verdenssamfunnets pålegg om avskaffelse av masseødeleggelsesvåpnene.

Og det er konflikt mellom den gamle og den nye verden. Mellom Europa og USA.

I NATO har Frankrike og Tyskland, med støtte fra Belgia, blokkert en henvendelse fra USA om å bidra til forsvaret av alliansepartner Tyrkia. Om så galt skulle skje at militær makt tas i bruk mot Irak.

Dagen i dag kan bli avgjørende for det videre samarbeidet i NATO. Allerede før helgen reagerte Nederland med frustrasjon og sinne, og det ble vedtatt at Nederland utenfor rammen av NATO skulle etterkomme henvendelsen fra USA. Et batteri med Patriot-raketter (brukes til å skyte ned innkommende raketter) skal sendes til Tyrkia.

Belgia, Frankrike og Tyskland er motstandere av å sende utstyr til Tyrkia nå, de argumenterer med at slike tiltak kan virke «krigsdrivende».

SOM OM DETTE ikke er nok: I dypeste hemmelighet har Tyskland og Frankrike arbeidet med en plan som forbundskansler Gerhard Schröder og president Jacques Chirac mener skal forhindre krig med Irak.

De to skal allerede ha sikret seg støtte fra Russland.

Også i andre hovedsteder skal planen være presentert. Men ikke i Washington DC og London.

Ikke til å undres over at USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld ble rasende da han leste om planen i en avis.

Den fransk-tyske planen går i korthet ut på at «tusenvis» av FN-soldater skal utplasseres i Irak som støtte for våpeninspektørene, tallet på inspektører skal økes fra dagens 100 til 300, de omkring 150.000 amerikanske soldatene som er i ferd med å utplasseres i Golf-regionen skal bli der, som et ris bak speilet.

EN AVSPORING, er den karakteristikken USAs utenriksminister Colin Powell gir planen.

Dette er en mild beskrivelse sammenliknet med det andre amerikanske politikere uttalte i løpet av helgen.

President George W. Bush forsikret igjen at USA er rede til å bruke militærmakt på egen hånd dersom støtten i Sikkerhetsrådet uteblir.

En liten uke før FNs våpeninspektører skal avgi en ny rapport, er det eneste som er sikkert at noen ny FN-resolusjon som åpner for maktbruk neppe blir vedtatt. Hans Blix og Mohammed ElBaradei melder om fremgang og bedre samarbeidstone under møtene i Bagdad i helgen, uten at amerikanerne lar seg imponere av det.

Og det usedvanlig slette diplomatiske håndverk som er utøvd i Berlin og Paris med «fredsplanen» gjør at det skal mye brobygging til for å få orden i de transatlantiske forbindelsene igjen.

Så kanskje Saddam Hussein nå lener seg tilbake, slår ut med hendene og sier med et skjevt smil:

— Hva sa jeg!