Ordet Schengen har en odiøs klang for mange. De fleste EU-land og blant andre Norge samarbeider om ytre grensekontroll og indre sikkerhet for å hindre illegal innvandring og terrorisme. Mange europeere ser nok dette som viktig — særlig etter de nye bombeeksplosjonene i London - men det er ikke noe å skryte av eller feire.

For de 500 innbyggerne i Schengen i Luxembourg er det annerledes. Over alt henger blå bannere som feirer at det i år er 20 år siden forhandlingene og undertegningen skjedde nettopp her. Det er satt opp flere minnesmerker, og i mai åpnet et eget bygg for å markere avtalen som satte lille Schengen på kartet.

Ingen kan undres over at den digre klossen ved elven Mosel kalles «mausoleet». Innenfor finnes et EU-informasjonssenter med brosjyrer, bøker, filmer og interaktive innretninger.

Daglig leder Laurent Thinnes sier han har 200 på besøk hver uke, de fleste fra Schengen og omegn.

— Schengen-avtalen gjorde det mulig for oss europeere å bevege oss fritt over grensene. Tenk at noe så viktig ble forhandlet og undertegnet her!

Han skal stemme ja til EUs grunnlovstraktat, som han mener er «et stort skritt i retning et mer demokratisk og åpent EU».

Billig bensin og luksusvarer

En kafé finnes også i bygget, og her sitter to eldre herrer og blar i hver sin grunnlovstraktat mens de nipper til et glass hvitvin. Den er naturligvis lokalt produsert. Schengen ligger i Moseldalen, et av Europas viktigste vinområder.

Emile Steffen (82) og Pierre Duprel (68) forteller at de er parkert på kafeen mens fruene er i Tyskland for å handle. Den tyske bygden Perl er nemlig 200 meter unna, rett over broen. Og 200 meter ned i gaten er grensen til Frankrike.

Herrene forteller at luxembourgerne drar til Tyskland for å kjøpe mat og drikke, og til Frankrike og Belgia for klær og sko. Selv kan Luxembourg bidra med billig bensin og luksusvarer.

— Vi luxembourgere har tjent mye på EU. Tenk på hvordan det var før de indre grensene ble fjernet og før vi fikk euro!

- Sikret freden

Steffen rister smilende på hodet, men han stemmer ja mest fordi EU har sikret freden i Europa. Han er gammel nok til å ha erfart hva krig er, understreker han.

Taktekker Marco Dolheim og rådhusfunksjonær Josiane Deleia skal stemme nei.

— Jeg stemmer nei fordi sønnen min ikke får jobb i Luxembourg. Han må nå konkurrere med billig arbeidskraft fra Polen og Tsjekkia, sier Deleia.

Det er kjente toner fra folkeavstemningene i Frankrike og Nederland.

Dolheim vil først ikke si hvorfor han vil stemme nei, men sier til slutt at «vi får mer innvandring og alt blir dyrere».

Meningsmålinger forbudt

Philippe Poirier, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Luxembourg, tror det ender det endre med 3-2 til ja-siden.

— Jeg er sikker på ja, selv om alle vet at grunnlovstraktaten neppe blir satt ut i livet slik den foreligger nå, sier Poirier.

Det har vært forbudt å offentliggjøre meningsmålinger den siste måneden, men Poirier har sett ferske «hemmelige» tall som viser et ja-flertall på 55-45, akkurat som i den siste målingen som ble offentliggjort før valgfreden kom.

Hjemmesitting er ikke noe alternativ, for her er det stemmeplikt. De som ikke stiller, får velge mellom en uke i fengsel eller en bot på opp til 15.000 euro - 120.000 kroner - avhengig av inntekt. Slikt svir selv for 200.000 stemmeberettigede i søkkrike Luxembourg.

ØKONOMI OG FRED: Emile Steffen (82) og Pierre Duprel (68) vil stemme ja søndag, Duprel fordi han mener Luxembourg har tjent på EU etter at de indre grensene ble fjernet, Steffen fordi EU har sikret fred i Europa. JUHA ROININEN (foto)