Rapporten fra den såkalte troikaen – USA, Russland og EU – ble lagt fram for FNs generalsekretær Ban Ki-moon torsdag. Fredag ble innholdet gjort kjent.

Rapporten inneholder ingen anbefalinger om veien framover. Dermed blir det opp til et delt internasjonalt samfunn å prøve å bli enig om en framgangsmåte.

Uten enighet om en avtale ventes det at det albanske flertallet i Kosovo erklærer seg uavhengig tidlig neste år. Serbia vil på sin side ikke gi slipp på provinsen og tilbyr utvidet selvstyre innenfor en serbisk stat.

USA og flere av de større EU-landene ventes nå å godta uavhengighetserklæringen, mens Russland er sterkt imot. Russland har vetomakt i FNs sikkerhetsråd, der rapporten skal drøftes 19. desember. Den blir også tema på EU-toppmøtet i Brussel 14. desember.

– Nyttig prosess

Sluttrapporten påpeker at troikaen ikke greide å bygge bru over gapet mellom kosovoalbanernes og serbernes posisjoner, men at prosessen likevel har vært nyttig og at det fra begge sider er gitt løfter om at de ikke skal ty til vold.

Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin sa at fire måneder med forhandlinger ikke hadde vært forgjeves fordi partene for første gang på årevis hadde engasjert seg i seriøs dialog. – Samtalene viste at en løsning er mulig, sa en optimistisk Tsjurkin.

Tsjurkins uttalelser fulgte opp advarsler fra den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov på NATO-møtet i Brussel fredag. Etter møtet kom Lavrov med klare advarsler mot hva den vestlige strategien vil føre til på Balkan.

– Dette vil være en glatt nedoverbakke til ustabilitet, sa Lavrov og la til at Russland vil foreslå at forhandlingene fortsetter.

Veis ende

Men USAs utenriksminister Condoleezza Rice gjorde det klart at forhandlingene er kommet til veis ende.

– Troikaprosessen er kommet til en ende. Vi må videre til neste skritt. Nye forhandlinger vil ikke føre til stabilitet. Vi kan ikke ignorere realitetene eller utsette beslutninger bare fordi de er vanskelige, sa Rice.

Alt tyder nå på at en erklæring om Kosovos uavhengighet kan komme i januar, med påfølgende sanksjoner fra Serbias side. I Beograd har man lovet å la våpnene ligge, men både strømkutt og stengte grenser er varslede sanksjoner.

NATO forbereder seg på alle mulige utfall etter at FN-forhandlingene ikke førte fram. Alliansen kan komme til å øke antallet soldater i KFOR-styrken.

– Vi er forberedt på alt, men vi forventer ikke vold, sier NATO-talsmann James Appathurai.

NATOs utenriksministre ble i Brussel formelt enige om å fortsette nærværet i Kosovo med bakgrunn i FN-resolusjonen 1244 fra 1999, inntil et nytt mandat eventuelt skulle foreligge.

Dermed blir alliansens nesten 17.000 soldater værende, selv om det er ventet at kosovoalbanerne nå på egen hånd vil erklære seg uavhengig av Serbia.

Norge avventer

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier Norge ikke har vurdert hvorvidt flere norske soldater skal stilles til rådighet ved en eventuell NATO-opptrapping i Kosovo, og at Norge ennå ikke har tatt stilling til om man vil anerkjenne et uavhengig Kosovo.

– Vi har ikke tatt noen endelig stilling. Vi vil forsøke å opprettholde de gode kanalene vi har hatt både til Beograd og Pristina, sier utenriksministeren til NTB.

Han understreker at FN-rapporten vil bli studert nøye og at Norge vil holde tett kontakt med EU i spørsmålet om anerkjennelse.

– Norge vil ligge i midten av et europeisk felt, sier Støre.

Trolig vil ikke uavhengighetserklæringen komme før etter det serbiske presidentvalget 20. januar, og den kosovoalbanske regjeringen har lovet å holde både EU og USA løpende orientert om prosessen.