Blir det krig, ønsker den amerikanske administrasjonen at den blir så kort som mulig. Langvarige kamper og stigende tapstall kan fort undergrave støtten hjemme (52 prosent av USAs befolkning støtter nå Bush´ Irak-politikk ).

Risikoen og konsekvensene av en krig er imidlertid svært vanskelig å forutse. Krigshandlinger setter i gang en uoversiktlig mengde reaksjoner og konsekvenser, på kort og lang sikt. Analytikerne Anthony H. Cordesman og Arleigh A. Burke ved det anerkjente Center for Strategic and International Studies i Washington har laget tre scenarier for en krig mot Irak: Beste utfall, middels utfall og verste utfall — sett med amerikanske øyne.

Beste utfall

40-60 prosent mulighet

  • En rask og opplagt seier på 4-6 uker.
  • Nøkkelen er sjokk, ikke dreping og ødeleggelse.
  • Regimet kollapser.
  • Få tilfeller av bykrig mot Fedayyen Saddam og Spesial Republikaner Garden.
  • Få sivile døde, lite skader på infrastruktur.
  • Ingen effektiv bruk av masseødeleggelsesvåpen mot egne tropper eller Israel.
  • Ingen opptrapping av den palestinske intifadaen.
  • Ingen reduksjon i oljeeksporten fra OPEC-land.
  • Ingen store terroraksjoner i USA eller allierte land.
  • USA-kontroll, ingen store konflikter mellom krigsherrer.
  • Ingen langvarig skade på oljeinstallasjoner.

Ifølge analytikerne er denne listen altfor god til å være sann. Det vil helt sikkert dukke opp problemer, men ifølge dette scenarioet er de ikke så store at det føre til de omfattende konsekvenser.

Middels utfall

30-40 prosents mulighet

  • Krigen varer 6-12 uker.
  • Større militær motstand enn ventet.
  • Alvorlige bykamper noen steder.
  • USA må trappe opp for å få en rask avgjørelse.
  • Flere døde, mer ødeleggelse.
  • Moderat antall sivile drept.
  • Sivil uro og kamper etter at den tyngste krigen er over. Noen angrep på amerikanske styrker og interesser.
  • Regimet har bedre kontroll enn ventet, nøkkelelementer lojale til Saddam.
  • Stor ødeleggelse av infrastruktur og oljeinstallasjoner.
  • Ineffektiv bruk av masseødeleggelsesvåpen.
  • Én stor terroraksjon mot USA eller Storbritannia forhindres, eller reduseres til et fåtall døde.
  • Opptrapping av den palestinske intifadaen.
  • Irak angriper Israel, utløser ikke stort motangrep.
  • Mindre tyrkiske eller iranske eventyr i nord eller sør.
  • Bilder av lidelser i Irak påvirker verdensopinionen, «Jenin-effekten».

Analytikerne regner med at noen av disse faktorene vil slå til. De regner det som svært usannsynlig at alt vil gå så galt. På den økonomiske siden vil et slikt scenario ha innvirkning på oljeproduksjonen og gjøre krigen langt dyrere. Kan også bety ganske stor motstand i hjemlandene.

Verste utfall

10 prosents mulighet

Forskerne advarer om at ting også kan gå veldig galt og få store globale virkninger. En mulighet er en eller annen kombinasjon som inkluderer elementer fra et slikt scenario:

  • Intense bykamper i flere byer. Mange drepte, mye ødeleggelse. Store amerikanske forsterkninger trengs. Kostnadene stiger voldsomt.
  • Omfattende amerikanske/britiske tap. Store problemer med antikrigsbevegelser.
  • Det irakiske folk blir aktivt fiendtlige. USA mister støtte i FN.
  • Storbritannia, Tyrkia eller en Golf-stat hopper av koalisjonen.
  • Intifadaen blusser opp. Kuppforsøk, eller vellykket kupp i Jordan.
  • Saudi-Arabia slutter å samarbeide om oljeproduksjonen.
  • Irak angriper oljeinstallasjoner i regionen med masseødeleggelsesvåpen. Forårsaker stor politisk og økonomisk krise.
  • Et irakisk angrep på arabiske eller tyrkiske baser, byer eller ferskvannsanlegg lykkes.
  • Irak angriper amerikanske tropper med masseødeleggelsesvåpen med stor dødelig effekt, forårsaker kraftig gjengjeldelse.
  • Irak klarer å bruke biologiske og kjemiske våpen i bykamper.
  • Irak angriper Israel med masseødeleggelsesvåpen og utløser en massiv gjengjeldelse med store tapstall.
  • Alvorlige terrorangrep på amerikanske og britiske interesser.
  • Krigen utløser alvorlig strid mellom parter i Irak. Krever selvstendighet.
  • Mislykket amerikansk humanitær hjelp forårsaker stor lidelse i befolkningen.
  • Tyrkia intervenerer for å hindre kurdisk separatisme. Iran intervenerer i sør.
  • Krigen skader oljeproduksjonen og ødelegger infrastrukturen for lang tid.
  • Humanitær tragedie som følge av helseskader.
  • USA og Storbritannia møter fiendtlighet blant irakerne og arabere generelt. Krigen diskrediterer USA og reduserer landets evne til å skaffe seg allierte og USA internasjonale handlingsfrihet.

Risikoen for at alt går galt er minimal, understreker analytikerne, men minner om at historien er full av uventede «worst case»-scenarier som virkelig skjedde. Et sentralt element er naturligvis hvordan irakerne vil se på angriperne, som venner eller fiender.

Selv om det er uhyre vanskelig å forutsi hvordan en eventuell krig vil bli, er det en del som mener det vil fortone seg enkelt sammenliknet med det som kommer etterpå.

(Adresseavisen / Bergens Tidende)

UOVERSIKTELIG: Konsekvensene er vanskelige å vurdere, dersom USAs president George W. Bush starter en krig mot Saddam Husseins regime.