— Det viktigste er at det ikke blir rødt, hvitt og blått hele tiden. Da blir det så kjedelig, sier Patricia Toillou, og sender enda en trikolor gjennom symaskinen og ned i pappesken på gulvet. Produksjonen går på høygir i Frankrikes største flaggfabrikk, Doublet i den lille landsbyen Avelin, like utenfor Lille i Nord-Frankrike.

Heldigvis for Toillou og hennes kolleger handler ikke alt her om det franske: På et bord blir Singapores halvmåne og stjerner lagt på et rødt lerret, i en eske venter både det tyske, det russiske og det østerrikske på å bli pakket og sendt ut.

Synger nasjonalsangen

De som kappes om å bli Frankrikes neste president synes derimot aldri å få nok av det franske flagget.

Gamle sosialister satte croissanten i halsen da Ségolène Royal sist måned kunngjorde at alle gode familier bør ha et fransk flagg. Og det skal ikke samle støv i skapet, men ut til offentlig lufting på nasjonaldagen 14. juli, ifølge presidentkandidaten, som på denne måten vil ta tilbake de nasjonale symbolene fra høyresiden.

For å understreke at hun mener alvor, avslutter Royal nå alle valgmøter med nasjonalsangen, Marseillaisen. Der i gården har det ellers helst gått i Internasjonalen og andre, mer proletære vers.

Da Nicolas Sarkozy ble nominert til konservative UMPs presidentkandidat tidligere i år, hadde han en gigantisk trikolor bak seg på scenen. Ett av slagordene hans er at de som ikke elsker Frankrike, kan forlate Frankrike - myntet på innvandrere som ikke innretter seg etter fransk lovverk og kultur.

Frieri til høyrevelgere?

Patriotisme har aldri vært et ukjent fenomen blant selvbevisste franskmenn, men den veldige vektleggingen av det nasjonale i alle leirer er likevel ny.

Både Sarkozy og sosialistenes Royal blir beskyldt for å fiske etter stemmer på ytre høyre, der Jean-Marie Le Pen fra Front National i mange år har spilt hemningsløst på nasjonalistiske strenger.

— Det må gå an å snakke om nasjonen uten å bli behandlet som en nasjonalist, kontrer Sarkozy.

Planen om å opprette et «Ministerium for innvandring og nasjonal identitet» er blitt særlig hardt kritisert, også i de konservatives egne rekker. Han blir beskyldt for å koble spørsmålet om «franskhet» med hvor folk kommer fra - et brudd med republikkens idealer om at alle er likeverdige, uansett opphav eller hudfarge.

Prinsippet om at republikken og dens symboler er for alle, gjør også at det ikke er lov til å bruke flagget på valgplakater. Det har ikke hindret Nicolas Sarkozy i å trykke trikoloren på coveret av sin siste bok.

Til og med kommunistkandidat Marie-George Buffet har kunngjort at hun både holder seg med flagg og gjerne synger nasjonalsangen.

Lite brukt privat

— Jeg ser ikke helt poenget, sier Agathe Doublet, salgssjef på flaggfabrikken, om Royals «hvert-hjem-sitt-flagg»-forslag.

— Selv om det jo ville vært fint for oss.

Hun er tredje generasjons flaggfabrikant, men mener likevel at franskmennene ikke trenger hjelp fra henne eller de 250 ansatte for å holde på den nasjonale identiteten.

De røde, hvite og blå fargene vaier friskt i de fleste sammenhenger der det offisielle Frankrike er på ferde. Men privat blir flagget mindre brukt enn i Norge. Unntaket er når sportshelter skal feires.

— Under fotball-VM i fjor var det lang kø av kunder utenfor døren her, sier Agathe Doublet. Flaggsyerske Patricia Toillou innrømmer at det eneste flagget hun har hjemme, ble anskaffet til fotballfesten.

— Ellers er det ikke vanlig å henge opp flagget ute. Folk flest er redde for å bli stemplet som nasjonalister, sier PR-ansvarlig Juliette Reant hos Doublet.

Mer tro på rugby-VM

— Det franske sitter her.

Jean-Claude Copin banker pekefingeren mot pannebrasken, etter en bedre lunsj på Avelins eneste restaurant. Han er Le Pen-tilhenger, vil kaste ut alle ulovlige innvandrere og ha strengere straffer. Men flagg har han ikke, enda Doublet er en av kundene til sikkerhetsfirmaet der han arbeider.

Sentrumskandidaten François Bayrou har beskyldt sine motstandere for å prøve å score billige patriotiske poenger, i stedet for å gå løs på Frankrikes virkelige problemer: Høy arbeidsledighet, elendig økonomisk vekst, en forgjeldet stat og sosial uro.

Flaggfabrikant Doublet ønsker seg også andre reformer heller enn mer flaggheising. Markedssjef Agathe Doublet skulle særlig gjerne sett at den rigide 35-timersuken ble myket opp.

Noen stor del av produksjonen utgjør trikoloren heller ikke, til tross for at de tilbyr mer enn 50 ulike modeller: EU-flagget er vel så populært. Nå under valget har de også andre produkter som selger godt: Selskapet leverer både valgurner og tavler til valgplakater.

Agathe Doublet tror uansett ikke presidentvalget vil gi noen salgsboom, uansett hvem som vinner. Den kommer først til høsten:

— Da har vi Rugby-VM på hjemmebane. Det blir stort for oss, sier Doublet.

gorm k. gaare